Jefta

bibelsk skikkelse; en av lederne og «dommerne» under israelittenes kamper i landnåmstiden (Dom 10–12). Var fra Gilead i Østjordanland. Etter seieren over ammonittene lovte han å ofre den første som møtte ham ved hjemkomsten. Det ble hans datter, som så fikk to måneder til å gråte over sin ungdom. Se også Dommernes bok.