Jeanne Moreau

fransk skuespiller. Ved Comédie-Française 1948–52, senere Théâtre National Populaire. Hun filmdebuterte 1948, men det gikk ti år før hun virkelig ble lagt merke til, i Louis Malles L'Ascenseur pour l'échafaud (Heisen til skafottet, 1958). Hovedrollen i Malles kontroversielle Les Amants (De elskende, 1958) ble springbrettet til en internasjonal karriere av virkelig format. I de neste årene skapte hun minneverdige kvinneskikkelser i Antonionis La notte (Natten, 1961), Truffauts Jules et Jim (To menn og en kvinne, 1962) og Buñuels Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok, 1963). Hun gjorde fine rolleprestasjoner i Orson Welles' The Trial (Prosessen, 1963), Falstaff (1966) og The Immortal Story (1968), etter henholdsvis Kafka, Shakespeare og Karen Blixen. Blant senere filmer kan nevnes Fassbinders Querelle (1982) og Wim Wenders' Until the End of the World (1992). Hun regisserte spillefilmen La Lumière (1976). Moreau har gjennom sin karriere spilt både sofistikerte og jordnære kvinneskikkelser med like stor selvfølgelighet.