øy i Indonesia, landets politiske, kulturelle, geografiske og økonomiske senter; 132 186 km2 (inklusive øya Madura) med 121 000 000 innb. (2000). Java er et av verdens tettest befolkede områder (915 per km2) og omfatter hele 59 % av Indonesias befolkning, på 7 % av arealet.
Natur
Java er en langstrakt og smal øy beliggende rett sør for ekvator, mellom 6° og 9° s.br. Lengden øst–vest er over 1600 km, bredden nord–sør varierer mellom 60 og 200 km. En kjede med høye vulkanske fjell strekker seg langs hele Java, og øya er en av verdens mest aktive vulkanske områder. I alt finnes 121 vulkaner hvorav mellom 27 og 35 regnes som aktive med til dels hyppige utbrudd. Flere av vulkanene er over 3000 m høye; høyest er Semeru (3676 moh.). Vulkanen Merapi er den mest aktive. Java ligger også utsatt til for jordskjelv. Nordkysten preges av opptil 40 km brede sletter fylt med løsmasser. Ved sørkysten er lavlandet smalere med sand- og myrområder. De vulkanske løsmassene gjør at områdene mellom vulkanene, samt store deler av nordkysten, er blant verdens mest fruktbare jordbruksområder. – I et jordskjelv i mai 2006, målt til 6,2 på Richters skala, dør over 5000 mennesker og omkring 30 000 skades. Jordskjelvets episenter lå sør for Yogyakarta (ved Bantul).
Klimaet
Klimaet er tropisk, med temperaturer som varierer lite gjennom året. Langs kysten er middeltemperaturen 26–27 °C, i høylandet noe kaldere. Årlig nedbør er rundt 2400 mm i det vestlige og sentrale Java og 1660 mm i østlige Java. Det østlige Java har en klar definert tørketid under sørøstmonsunen fra juni til august.
Vegetasjon
Javas vegetasjon er svært artsrik, men den er truet. Både vedsanking og behovet for nye jordbruksarealer medfører stort press på skogressursene. Nesten all skog under 2000 moh. er etter hvert hugd ned.
Befolkning
Folketallet har økt meget raskt (1825: 6 mill., 1900: 28 mill. og 1961: 63 mill.). Mye av folkeøkningen kan forklares med at svært rike jordbruksområder har kunnet forsyne opptil 2000 personer per km2 med mat. Et intensivt familieplanleggingsprogram har til dels vært vellykket, og Javas befolkning øker forholdsmessig ikke lenger like raskt som i resten av Indonesia.
Befolkningen er malayisk og muslimsk med tre større etniske grupper som hver taler sine egne språk: javanesere (ca. 80 mill.) i sentrale og i østlige deler, sundanesere (ca. 30 mill.) i vest og maduresere på øya Madura og i de nærliggende områdene på Java. I tillegg kommer en rekke ikke-muslimske minoritetsgrupper. Befolkningen i Jakarta skiller seg ut ved å være sammensatt av innflyttere fra hele Indonesia.
Hovedvekten av folket er bosatt på landsbygda, men byene øker raskt i folketall. De største byene er Jakarta, Surabaya, Bandung og Semarang.
Næringsliv
Java er Indonesias økonomiske vekstsenter, og står for over halvparten av landets BNP. Vulkanasken gir et fruktbart jordsmonn som utnyttes intensivt ved kunstvanning og terrassering høyt oppover fjellskråningene. Opptil 3 risavlinger høstes årlig. I tillegg dyrkes maniok, mais, jordnøtter, soyabønner, søtpoteter m.m. På grunn av den sterke befolkningsøkningen er jorden blitt splittet opp i svært små enheter, og mange bønder er endt opp som landløse. På flere av de tidligere nederlandske plantasjene, hovedsakelig i øst, dyrkes sukkerrør, te, kaffe, kryddernellik og tobakk. Petroleum utvinnes på nordkysten, dessuten forekommer svovel, gull og fosfat.
Java har stått for størstedelen av Indonesias industrielle vekst siden 1980-årene med både fly- og bilindustri samt produksjon av forbruksartikler. Det meste av den avanserte industrien er samlet rundt aksene Jakarta–Bandung i vest, og Surabaya–Malang i øst, med småskala håndverksindustri i Surakarta (Solo) og andre byer på det sentrale Java. Yogyakarta er med sin kulturelle historie Indonesias viktigste turistsenter etter Bali.
Det meste av Java er forholdsvis godt dekket både med veier og med jernbane. Jakarta er knyttet til det internasjonale flynettet, men også Denpasar på Bali betjener deler av Java. Viktige havner er Tanjung Priok ved Jakarta, Semarang og Surabaya.