Jane Goodall

Goodall ble født i en middelklassefamilie i Hampstead, London, som den eldste av to søstre. Faren, Mortimer Herbert Morris-Goodall, var ingeniør og moren, Vanna (Joseph) Morris-Goodall, var forfatter. Fra hun var liten var Goodall fascinert av dyr og dyreliv i Afrika, og foreldrene oppmuntret denne interessen, blant annet ved å la henne lese bøker om Tarzan.

Da hun var 23 år gammel fikk hun anledning til å reise til å Kenya for å besøke gården til foreldrene til en venn. Under oppholdet møtte hun den berømte paleoantropologen Louis Leakey, som lette etter en researcher til et studium av sjimpanser. Hans overordnede mål var å studere menneskets nærmeste evolusjonære slektning, for å kunne lære mer om menneskets tidlige utvikling. Leakey var på utkikk etter noen som manglet vitenskapelig erfaring og derfor kunne gjøre feltarbeid med et mest mulig åpent sinn. Goodall fikk jobben.

I juni 1960 reiste hun til Gombe-skogen i en øde del av det som nå er Tanzania. I følge henne selv var hun utrustet med lite annet enn «en kikkert, en notatbok og en fascinasjon for villmarksliv». 26-åringen etablerte en forskningsleir i nåværende Gombe Stream nasjonalpark og valgte den uortdokse tilnærmingen å leve tett på sjimpansene fremfor å være en distansert observatør. Den første tiden ble utfordrende; Goodall fikk malaria og opplevde dessuten at medlemmene av sjimpansesamfunnet Kasakela løp unna da hun nærmet seg dem.

Etterhvert vant hun sjimpansenes tillit, og høsten 1960 observerte Goodall noen sjimpanser som rev av kvister fra trær for å lage verktøy til å fiske opp termitter fra termitthauger. De strippet av bladene og renset kvistene for å gjøre dem mer effektive. Innenfor primatologien ble dette ansett som et banebrytende funn, ettersom tidens rådende oppfatning var at mennesker var de eneste skapningene som kunne lage redskaper.

I løpet av det første året registrerte hun også at sjimpansene jaktet på og spiste andre dyr, som for eksempel busksvin og kolobusaper. Dette motbeviste de eksisterende teoriene om at sjimpanser bare spiser plantekost.

Goodall la merke til flere likheter mellom mennesker og sjimpanser; for eksempel at sjimpanser leker, kommuniserer følelser, danner varige familieforhold og sosiale samfunn. Hun observerte også at de har individuelle personligheter og ulikt sinnelag, noe som var kontroversielt i forhold til datidens syn. I årene som fulgte fortsatte forskningen hennes å gi overraskende innsikter, som for eksempel at sjimpanser driver primitiv og brutal krigføring, og kan drepe sine egne.

Hun oppdaget også hvordan sjimpanser overfører kunnskap på tvers av generasjonene gjennom læring. For eksempel lærer nye sjimpansemødre mye av sine mødre om hvordan nyfødte bør tas hånd om.

Som ung og ufaglært kvinne, opplevde Goodall lenge å ikke bli tatt på alvor innenfor et mannsdominert forskningsfelt. I 1961 kom hun imidlertid inn på doktorgradsstudier ved Cambridge-universitet, som en av de få som har fått plass der uten å ha universitetsgrad. Fem år senere, i 1966, fullførte hun en doktorgrad i etologi.

I de neste årene fortsatte hun å observere og samle inn data om sjimpansene i Gombe. Den anerkjente naturfotografen Hugo van Lawick fikk æren av å være flue på veggen mens Goodall jobbet og tok bilder for National Geographic Magazine. Etter hvert ble de to et par, giftet seg og fikk en sønn i 1967.

I 1965 etablerte Goodall Gombe Stream Research Center, et forskningssenter for studenter og spesialister i primatologi. Senteret ble oppsøkt av mange kvinner, som inntil da nesten hadde vært fraværende i faget.

I 1977 grunnla hun Jane Goodall Institute for Wildlife Research, Education and Conservation (JGI), som har hovedkvarter nær Washington D.C. Instituttet jobber blant annet med å fremme kunnskap om og redde sjimpanser fra utryddelse; å forbedre utdanning for jenter og kvinners helse; og å støtte bærekraftig utvikling i lokalsamfunn.

På 1980-tallet reagerte Goodall på på ødeleggelsen av skoger i naturreservater og synkende sjimpansepopulasjoner og i 1986 forlot hun forskningen til fordel for aktivisme. I 1991 startet hun ungdomsorganisasjonen Roots and Shoots, som støtter ungdom som vil skape positive endringer i lokalsamfunnet og jobbe med dyrevern. I 2020 hadde organisasjonen 150.000 grupperinger spredt i nesten 100 land.

Goodall er vegetarianer og en talsperson for vegetarianisme. Flere filmer er blitt laget om hennes liv, blant dokumentaren Jane Goodall: The Hope (National Geographic, 2020).

Goodall har mottatt over 60 ærespriser og utmerkelser for sitt arbeid. I 2002 ble hun utnevnt til FNs budbringer for fred. Goodall ble også utnevnt til Dame of the British Empire (DBE) i 2004.

Hun har skrevet flere bøker, blant annet:

• My Friends the Wild Chimpanzees (1967)
• In the Shadow of Man (1971)
• The Chimpanzees of Gombe (1986)
• Reason for Hope (1999)

• sjimpanse
• store menneskeaper

• Jane Goodall Institutes nettsider