James-Lange-teorien

teori om forholdet mellom de kroppslige og sjelelige sider av følelseslivet, fremsatt av den amerikanske psykologen W. James (1884) og den danske fysiologen C. G. Lange (1885), uavhengig av hverandre. Ifølge teorien fører et individs oppfatning av følelsesvekkende situasjoner direkte til en rekke kroppslige forandringer, og opplevelsen av disse forandringer er selve følelsen. Man skulle da kunne si: «Jeg er redd fordi jeg skjelver», og ikke omvendt. Teorien er blitt sterkt kritisert, særlig av W. B. Cannon, men har spilt en viktig rolle gjennom å henlede oppmerksomheten på betydningen av følelseslivets fysiologiske side (se emosjon).