Jair Bolsonaro

Jair Bolsonaro ble født i en liten kommune nordøst i delstaten São Paulo, som én av seks barn av en far med italiensk opphav og en mor med blandet italiensk og tysk opphav. Familien tiltalte ham med mellomnavnet «Messias» angivelig fordi moren gjennomgikk et komplisert svangerskap og mente det var et Guds under at han ble født.

18 år gammel begynte Bolsonaro på en militær rekruttskole, og deretter gjennomførte han en offiserskole, Academia Militar das Agulhas Negras i Rio de Janeiro. Dette var på 1970-tallet, i en periode da Brasil ble styrt av et militærdiktatur som hadde tatt makten i 1964 og beholdt den til 1985.

Bolsonaro tjenestegjorde i forskjellige avdelinger for fallskjermsoldater fra 1977 inntil han i 1988 ble overført til reservehæren med kapteins rang. Overføringen var et disiplinærtiltak etter at han startet en offentlig kampanje for høyere lønn til offiserene, rettet mot de nye demokratisk valgte lederne i landet. I tillegg ble han varetektsfengslet i to uker, tiltalt for å ha planlagt bombeeksplosjoner for å skape blest rundt saken. Han ble dømt skyldig av en lokal militærdomstol, men frikjent etter å ha anket til den militære høyesterett. Saken gjorde ham til en omstridt, men svært kjent figur i den brasilianske offentligheten.

Fritatt for videre tjeneste i hæren viet Jair Bolsonaro seg til et liv som yrkespolitiker. I 1988 ble han valgt inn som bystyrerepresentant i Rio de Janeiro for det kristendemokratiske partiet PDC. I 1990 ble han valgt inn i Brasils føderale nasjonalforsamling i Brasília, som representant (deputado federal) i deputertkammeret for delstaten Rio de Janeiro. Han ble gjenvalgt seks ganger: i 1994, 1998, 2002, 2006, 2010 og 2014. Han økte oppslutningen ved hvert valg fra 67 041 stemmer i 1990 til 464 571 stemmer i 2014. I denne perioden tilhørte Bolsonaro åtte forskjellige småpartier på den konservative høyresiden.

Jair Bolsonaro ble på 2010-tallet Brasils mest aktive og innflytelsesrike politiker i sosiale medier, der han kunne snakke direkte til sin harde kjerne av tilhengere med en folkelig, slagordpreget retorikk. I nasjonalforsamlingen hadde han derimot liten eller ingen innflytelse; han var først og fremst en individualistisk protestpolitiker på ytterste høyre fløy. Med jevne mellomrom skapte han nyhetsoverskrifter med kontroversielle utfall mot store folkegrupper og minoriteter som kvinner, afrobrasilianere, urfolk og homofile, og deres rettigheter.

I 2018 sluttet Jair Bolsonaro seg til Det sosialliberale partiet (PSC) for å bli dets presidentkandidat. Gjennom året styrket han sin posisjon som den desidert mest populære kandidaten på høyresiden med løfter om å rydde opp med hard hånd i korrupsjonen i den politiske eliten, og en enda tøffere linje mot landets kriminelle, voldelige gjenger. Han fikk sterk støtte i det private næringslivet med sitt program for markedsliberalisme, lavere skatter, avbyråkratisering og privatisering. Den økonomiske politikken ble utformet av hans nærmeste økonomiske rådgiver Paulo Guedes, utdannet ved University of Chicago og dermed tilhørende den markedsliberalistiske Chicago-skolen innen økonomien.

Blant de andre høyrepartiene og deres leder ble Bolsonaro etter hvert ansett for å være den mest troverdige og samlende kandidaten mot Arbeidernes Parti, PT. PTs leder og Brasils president fra 2003 til 2011, Luiz Inácio Lula da Silva, ledet stort på meningsmålingene inntil han måtte i fengsel 7. april 2018 for å sone en korrupsjonsdom, til tross for at anken til høyesterett ennå ikke var behandlet. Lula ble følgelig forhindret fra å stille som presidentkandidat. Bolsonaro overtok dermed ledelsen på meningsmålingene.

6. september ble Bolsonaro knivstukket på åpen gate under et valgkamparrangement, noe som fikk en avgjørende påvirkning på valgkampen og -resultatet; sympatien ga ham økt tilslutning også utenfor høyresidens rekker. Fra sykehussengen slapp han å stille i TV-debatter med de andre kandidatene. Valgkampen hans utfoldet seg i stedet i sosiale medier, og det har kommet en rekke godt dokumenterte anklager fra motkandidatene om at Bolsonaro sirkulerte, og var opphavet til, falske nyhetssaker om dem.

I første valgomgang 7. oktober fikk Bolsonaro flest stemmer av alle kandidatene, med 46,03 prosent, og gikk videre til andre valgomgang 28. oktober sammen med PTs kandidat Fernando Haddad. Her fikk Bolsonaro 55,1 prosent, nærmere 58 millioner stemmer, mot Haddads 47 millioner stemmer. Jair Bolsonaro ble innsatt som president 1. januar 2019 med Hamilton Mourão, også han offiser (general) i landets reservehær, som visepresident.

Bolsonaros første handlinger som president viste at han ville følge den markante høyrekonservative kursen han lovet under valgkampen.

De viktigste kontroversene i Bolsonaros presidentperiode har imidlertid ikke vært knyttet til postene i det politiske programmet hans. Det er særlig tre saker som har dukket opp og skapt stor debatt både i Brasil og internasjonalt: for det første handteringen av koronapandemien, for det andre økningen i branner og avskoging i Amazonas, og for det tredje en økende konstitusjonell krise. Befolkningen er splittet i synet på Bolsonaros ansvar for at disse krisene har fått utvikle seg.

Bolsonaro har helt siden 2018 sagt at han ønsker å være president i mer enn fire år. I juli 2022 kunngjorde han at hans lojale rådgiver, pensjonert general Walter Braga Netto, var plukket ut til å være hans visepresidentkandidat ved valgene i oktober. Samtidig har presidenten lenge kritisert landets ordning med elektronisk stemmeavgivning. Han har vekselvis truet med å ikke stille til valg og å underkjenne valgresultatet dersom avstemnings-systemet ikke ble endret. Forsvarsdepartementet har krevd at militære enheter skulle gjennomføre egen parallell opptelling av stemmene. Den nasjonale valgkommisjonen har akseptert at de væpnede styrkene får kontrollere et tilfeldig utvalg av de elektroniske stemmeurnene, og dette kompromisset dempet konflikten med presidenten.

Brasils valglovgivning forbyr politikerne å dele ut spesielle goder til befolkningen i et valgår. Derfor ble økningen av kontantbetalingen til landets fattige tidligere i år omstridt. Støtten gjennom programmet «Nødhjelp Brasil» ble økt med 50 prosent. Kongressflertallet omgikk valgloven ved å erklære sosial unntakstilstand i landet, og dermed ble økningen lovlig.

Et sentralt punkt i Bolsonaros program for Brasil 2023–2027 er å fortsette privatiseringene og redusere rollen til statseide selskap i økonomien. I samme retning går løftet om at «foreldrene, ikke staten, er de viktigste aktørene i barns utdanning». Bolsonaro ønsker å gi offentlig pengestøtte til foreldre som driver «hjemmeskole». Bolsonaro vil beskytte tradisjonelle verdier i samfunnet – «Gud, Fedreland, Familie, Liv og Frihet». Retten til å bære våpen skal utvides ytterligere.

Opposisjonskandidaten Lula da Silva ledet stort på meningsmålingene da valgkampen startet offisielt i august 2022. Bolsonaro tok imidlertid sterkt inn på mot slutten. Ved første valgrunde 2. oktober mottok Lula litt over 57 millioner stemmer (48,43 prosent av de gyldige) mens Bolsonaro fikk 51 millioner (43,20 prosent). Siden ingen fikk minst 50 prosent av stemmene, ble det en andre valgrunde 30. oktober mellom de to største stemmesankerne. Lula fikk da over 60 millioner stemmer (60 345 999) og 50,9 prosent oppslutning, mens Bolsonaro mottok litt over 58 millioner (58 206 354) og 49,1 prosent av stemmene. Bolsonaro ytret seg ikke offentlig før to dager etter at Høyesterett hadde kunngjort valgresultatet. Den sittende presidenten gratulerte ikke Lula med seieren, og uttrykte i stedet støtte til tilhengere som demonstrerte i gatene mot valgresultatet. Samtidig erklærte stabssjefen til Bolsonaro at arbeidet med å overføre makten til Lulas nye administrasjon hadde begynt. Bolsonaro var den første sittende presidenten i Brasils historie som ikke hadde lyktes med å bli gjenvalgt.

Jair Bolsonaro er gift med Michelle de Paula Firmo Reinaldo (født 1982), og dette er hans tredje ekteskap. Han har tre sønner og to døtre, og selv om Bolsonaro offisielt er katolikk, synes hele familien å være del del av den evangeliske vekkelsen sentrert rundt nypinsebevegelsen. Sønnene Flávio, Carlos og Eduardo, samt broren Renato, er alle folkevalgte politikere og hans nærmeste medarbeidere.

• Brasils historie
• Brasils politiske system