Faktaboks

Jacques Chessex
Uttale
ʃesˈeks
Født
1. mars 1934, Payerne, Sveits
Død
9. oktober 2009, Yverdon-les-Bains, Sveits
Jacques Chessex
Jacques Chessex
Av /NTB.

Jacques Chessex var en franskspråklig sveitsisk forfatter. Han utgav over femti skjønnlitterære bøker i ulike sjangere. Det var særlig romaner og lyrikk som skulle gjøre ham til en sentral skikkelse i sveitsisk litteratur på 1900-tallet. Han skrev også litteraturkritikk og essayer, i første rekke om sveitsisk litteratur fra hans egen tid. Chessex var likeens en anerkjent kunstmaler som holdt en rekke separatutstillinger, og som er representert i flere viktige sveitsiske kunstsamlinger.

Liv

Chessex var født i Payerne, en liten by i kantonen Vaud. Han kom fra en familie med mange lærere. Chessex studerte latin og fransk og skrev en masteroppgave om den franske dikteren Francis Ponge. Etter fullført utdanning underviste han noen år ved en videregående skole nær sin hjemby.

Chessex' far hadde store psykiske problemer, og han tok sitt eget liv da sønnen var 22 år gammel. Farens selvmord skulle prege sønnen sterkt. Forholdet mellom far og sønn er derfor et hovedtema i mange av bøkene hans.

Tematikkene i Chessex' forfatterskap må også sees i forhold til den strenge protestantiske moraloppfatningen som gjaldt i miljøet han kom fra. Bøkene hans er preget av opprør mot denne moraloppfatningen. I særlig grad kritiserer han farsskikkelser eller prester som ikke lever i samsvar med etikken de forkynner. Men flere av bøkene til Chessez forteller også om respekt for de verdiene protestantismen representerer. Mange litteraturforskere betrakter Chessex som en ikke-troende, men samtidig som en forfatter med sterk sympati for kristendommen.

I litteraturen om Chessex legges det stor vekt på omstendighetene rundt hans død i 2009. Han var i oktober dette året gjest ved en litterær diskusjonskveld viet hans eget forfatterskap. En av deltakerne, en kjent lege, kritiserte sterkt at Chessex tidligere hadde forsvart Roman Polanski på en tid da filmskaperen var anklaget for seksuell omgang med en mindreårig jente. Mens Chessex lyttet til legens innlegg, fikk han hjertestans og døde momentant.

I flere av bøkene sine beskriver Chessex den seksuelle tiltrekningen mindreårige jenter kan ha på enkelte voksne menn. Han ble også etter hvert en god venn av den russisk-amerikanske forfatteren Vladimir Nabokov som bodde i Sveits fra 1961, og som hadde behandlet et beslektet emne i romanen Lolita (1955). Men man har ikke holdepunkt for å si at Chessex selv hadde noen pedofil disposisjon, selv om erotiske forhold mellom voksne menn og unge jenter er et viktig tema i forfatterskapet hans.

Romaner

Pastor Burgs bekjennelse

Chessex debuterte som lyriker i 1954, men hans gjennombrudd som forfatter kom i 1967 med den lille romanen La Confession du pasteur Burg (Pastor Burgs bekjennelse). Den handler om en ung protestantisk prest og en mindreårig jente som deltar i konfirmasjonsundervisningen hans. Jenta er en nesevis og frekk type, og presten forsøker på ulike måter å sette henne på plass. Likevel blir de stadig mer tiltrukket av hverandre. De innleder et forhold, og det ender med at jenta blir gravid.

Presten, som er ugift, vil gifte seg med den unge jenta, men dette blir verken godtatt av hennes familie eller av de ledende personene i sognet. Presten må derfor forlate sognet i skam. Romanen er også filmet (1992), og den er flere ganger blitt fremført på sveitsiske teatre i form av en monolog der presten forteller sin historie.

Carabas og L'Ogre

På begynnelsen av 1970-tallet utgav Chessex to romaner som skulle gjøre ham til en av de mest omtalte franskspråklige forfatterne utenom Frankrike. L'Ogre (Trollet, 1973) er blitt særlig kjent fordi den ble tildelt Goncourt-prisen samme år. Dette er til nå (2022) den eneste boken skrevet av en sveitsisk forfatter som har fått den mest prestisjefylte av alle priser for franskspråklig litteratur. Likevel er det mange kritikere som mener at Carabas, som kom ut i 1971, er en vel så betydningsfull bok.

Ordet Carabas betegner en oppkomling, en person med høyere sosial posisjon eller mer makt enn vedkommende fortjener ut fra kvalifikasjoner og menneskelige kvaliteter. Chessex' roman har form av en oppdiktet selvbiografi der jeg-personen er en mann med umettelig appetitt på alt livet rommer – og på alkohol og kvinner i særlig grad.

Med L'Ogre vendte Chessex tilbake til en mer tradisjonell litterær form enn den han hadde brukt i Carabas. I denne romanen tar ham opp mye av den samme tematikken som i boken om pastor Burg. Hovedpersonene er en ung mann og hans dominerende far. Faren er professor i medisin – en høyt respektert fagmann, men også et hensynsløst maktmenneske og en kynisk kvinnebedårer. Sønnen er en kuet latinlærer som blant annet blir vitne til at faren forfører en ung jente som han selv, på sin klossete måte, forsøker å gjøre inntrykk på.

Kristendom på avveier

Etter L'Ogre utgav Chessex en lang rekke romaner, men de færreste oppnådde den samme anerkjennelsen som de første bøkene hans hadde fått. Flere av dem behandler motiver fra kristen tankeverden og moral, men de kristne temaene blir ofte fremstilt på en kritisk eller parodisk måte. Som eksempel kan nevnes Judas le transparent (Judas den gjennomsiktige, 1982). Dette er en roman der Judas og andre skikkelser som man får et svært negativt inntrykk av i Det nye testamentet, har sentrale plasser, og der det også legges vekt på erotiske utskeielser.

Mot slutten av sitt liv fikk Chessex på nytt stor oppmerksomhet med romanene sine. Særlig kjent er La Mort d'un juste (En rettferdig manns død), som kom i 1998. Her står en pensjonert teolog i sentrum. Det viser seg at han har drevet med en slags erotisk lek sammen med flere unge kvinner, og når en av disse tar sitt liv, blir teologen stilt til ansvar for hennes død. Som mange av Chessex' senere bøker forteller La Mort d'un juste om hvordan kristen tro, når den kommer på avveier, kan lede mennesker mot destruktive holdninger og handlinger. Mot slutten av boken ser man likevel at teologen stiller seg selv til ansvar for ugjerninger han tidligere har begått.

Sveits og jødeforfølgelsene

En av Chessex' siste romaner, Un Juif pour l'exemple (En jøde som eksempel, 1996), berører et spørsmål mange av hans landsmenn har opplevd som ubehagelig. Den kan leses som et innlegg i debatten omkring sveitsernes holdninger under andre verdenskrig. Chessex var en av dem som mente at langt flere sveitsere hadde hatt nazistiske eller fascistiske sympatier i denne perioden enn det har vært vanlig å innrømme i Sveits.

Handlingen i Un Juif pour l'exemple tok utgangspunkt i historiske fakta: I 1942 skjedde det et brutalt drap på en jødisk kveghandler i Chessex' fødeby. I romanen fortelles det at udåden ble begått av tre arbeidsløse ungdommer med sterke nazistiske sympatier. De tre guttene hadde imidlertid som mentor en sveitsisk kalvinistisk prest. I det ytre virket denne presten som en hedersmann. Men han beundret den nazistiske ideologien, særlig fordi han mente den ville innføre en ny moralsk orden i Europa.

Mange sveitsiske forfattere, både tyskspråklige og franskspråklige, har skrevet om flertydige forhold til nazismen hos deres landsmenn, men Chessex satte lys på den rollen kirken i Sveits hadde spilt under andre verdenskrig. Også dette har bidratt til at mange av hans landsmenn oppfatter ham som en meget provoserende forfatter.

Lyrikk og noveller

Chessex utgav en lang rekke diktsamlinger. I 1997 kom en utgave av hans samlede lyrikk i tre bind, men også etter dette året publiserte han flere lyrikkbøker. To av samlingene hans har oppnådd prestisjefylte priser: I 1992 fikk han den franske Prix Mallarmé for Les Aveugles du seul regard (De som er blindet av et eneste blikk). I 2005 ble Goncourtprisen for lyrikk gitt til Allégria (Fryd).

Chessex laget også flere novellesamlinger. Blant dem kan nevnes Le Fort et autres nouvelles (Festningen og andre noveller, 2002). I Chessex' noveller, som ellers i hans verk, har kvinnen og det erotiske en stor plass. Men det finnes også mange vakre naturbeskrivelser i denne delen av forfatterskapet. Særlig er Chessex kjent som en fin skildrer av dyr og fugler.

Posthume bøker

Ved sin død etterlot Chessex flere fullførte manuskripter som han ikke hadde rukket å publisere, og som er utgitt posthumt. Blant disse finnes både romaner, essayer og selvbiografiske skrifter. Flere av de etterlatte manuskriptene forener ulike sjangere. Le dernier Crâne de M. de Sade (Herr de Sades siste kranium, 2010) er en mellomting mellom en roman og et essay. Hosannah (Hosianna, 2013), Chessex' siste fullførte bok, er både en roman og en selvbiografi.

Marquis de Sade var en meget kontroversiell fransk forfatter fra 1700-tallet. Historien om kraniet som angivelig forsvant fra graven hans fire år etter hans død, er utgangspunktet for Chessex' bok om ham. Likevel utgjør denne hendelsen en forholdsvis liten del av boken, sammenliknet med beskrivelsene av Sades erotiske vitalitet som varte til hans død, 74 år gammel.

Hosannah inneholder refleksjoner om døden og om livet fortelleren har hatt. Han takker Gud for alt livet har gitt ham, men han er også fylt av frykt og undring ved tanken på at hans eksistens på jorden snart skal ta slutt.

Chessex' bøker er oversatt til en rekke språk, blant annet tysk, spansk og rumensk. Han mottok mange av de viktigste prisene som gis til franskspråklige forfattere. Diskusjonen rundt enkelte av bøkene hans har fortsatt etter hans død, men han regnes likevel som en av de betydeligste forfatterne i nyere sveitsisk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anne-Marie Jaton: Jacques Chessex, La Lumière de l'obscur. Éditions Zoé, Genève 2001.
  • Serge Molla: Jacques Chessex et la Bible. Parcours à l'orée des Écritures, Éditions Labor et Fides. Genève 2002.
  • Bertil Galland: Une Aventure appelée littérature romande, Éditions Slatkine, Genève 2014.
  • Gérald Froidevaux et Anne-Marie Jeton: Jacqus Chessex i Historie de la littérature en Suisse romande, Éditions Zoé 2015. ISBN 978-2-88182-943-7.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg