amerikansk forfatter; var i ungdommen innom en lang rekke yrker, og levde senere en tid som landstryker (skildret i The Road, 1907). Under et kort opphold ved California University 1896 ble han sterkt opptatt av Darwin og Marx, og han ble en overbevist sosialist for resten av sitt liv. Men han ble også påvirket av Nietzsche, og dyrkingen av overmennesket kan ofte fortrenge de sosialistiske idealene i hans bøker.
Han forsøkte seg som gullgraver i Klondike i 1897 uten hell, men iakttagelsen av de forskjellige mennesketypene gullfeberen hadde samlet der, bar frukt i forfatterskapet. Den første samlingen av noveller fra Alaska og Yukon, The Son of the Wolf, kom i 1900. London var utrolig produktiv, og da han to år senere reiste til London, var han en kjent forfatter med en stor mengde noveller og en roman (A Daughter of the Snows, 1902) bak seg. Englandsoppholdet førte til The People of the Abyss (1903), en beskrivelse av levekårene i slummen.
London levde et meget aktivt liv. Han var krigskorrespondent, deltok på seilekspedisjoner i Det karibiske hav og i det sørlige Stillehavet, virket som journalist i Mexico og drog stadig på forelesningsturneer. Blant hans mest kjente bøker er dyrefortellinger som The Call of the Wild (1903, om hunden som blir leder av en ulveflokk), White Fang (1906) og Jerry of the Islands (1917). I The Sea Wolf (1904) er hovedpersonen et primitivt og hensynsløst overmenneske. Selvbiografiske er Martin Eden (1909) og John Barleycorn (1913), et angrep på drikkeondet. Londons revolusjonære sosialisme kom til uttrykk i romaner som The Iron Heel (1907), der et revolusjonsforsøk knuses av et jernhardt maktapparat, og The Valley of the Moon (1913). London's Essays of Revolt (1926) og Jack London: American Rebel (1947) er samlinger av hans politiske skrifter. De fleste av bøkene hans er oversatt til norsk.