Jørgen Nash

Jørgen Nash var en dansk forfatter og billedkunstner, bosatt i Sverige fra 1960. Han var bror av Asger Jorn. Han debuterte som lyriker i 1942 og hyllet senere livet og kjærligheten i diktsamlinger som Sindets underjord (1943), Leve livet (1948), Solen (1956) og Det naturlige smil (1965). Diktene hans forkynner et naturevangelium som tar avstand fra all mekanisert livsførsel. I 1960-årene tok diktene hans form av readymades, for eksempel av «lydsitater» etter naturlyder. Helt for seg selv står den politiske satiren Atom-Elegien (1946) og romanen Galgenfuglen (1949).

Nash debuterte som billedkunstner i 1947 og var tilknyttet kunstnergruppene COBRA i 1948–51 og Internationale Situationiste i 1960–62. Senere stiftet og ledet han det internasjonale kunstsenteret Bauhaus Situationiste, utga tidsskriftet Drakabygget, og var virksom med avantgardistiske happenings og eksperimentfilm, blant annet i samarbeid med Jens Jørgen Thorsen. Han utførte også offentlige utsmykninger, blant annet av Hovedbanegården i København. Flere av diktene hans er illustrert av Asger Jorn, og hans samlede dikt, Her er jeg (1975), er illustrert både av broren og av ham selv.

Han ga også ut essaysamlingen Springkniven (1976), diktsamlingen En Trojka i Paris (1981), illustrert med egne serigrafier, og En sørøver kan gå på isen (1996, dikt og essayer). Nash innrømmet i sine memoarer (1997) at det var han som saget hodet av Den lille havfrue ved Langelinie i København i 1964.