Iver Holter

Iver Holter, norsk komponist og dirigent; samtidig en betydelig organisator som satte meget sterke spor etter seg i norsk musikkliv.

Unge år

Da Holter var 10 år gammel, ble faren prest i nærheten av Skien og her fikk den unge Iver fiolinundervisning av Fredrik Rojahn, organisten i Gjerpen kirke. På dette tidspunktet var det ingen embetsmannssønn som ble oppfordret til å studere musikk. Fra 1869 studerte derfor Holter medisin. Han avla første-avdeling i 1873 og var nesten ferdig lege da han i 1876 plutselig avbrøt studiene til fordel for musikken. Mens han studerte medisin hadde han hele studietiden vist seg som en meget ivrig amatørmusiker. Han spilte fiolin med Fredrik Ursin, var bratsjist i Studenterorkesteret og spilte sammen med medstudenter i en strykekvaretett. Han spilte også under Edvard Griegs og Johan Svendsens takstokker i den nyopprettede Musikkforeningen. Etter råd fra Svendsen reiste Holter til Leipzig og studerte ved konservatoriet der fra 1876 til 1879. Deretter fortsatte han sine studier i Berlin frem til 1881. Høsten 1881 bosatte han seg i Kristiania, men ble etter anbefaling av Johan Svendsen Griegs arvtager som dirigent for Harmonien i Bergen, en stilling han hadde frem til han overtok som dirigent for Musikkforeningen etter Johan Selmer.

Dirigenten

Da Holter overtok som dirigent for Musikkforeningen i 1886, hadde han i løpet av sine fem studieår ute skaffet seg en god innsikt i det musikalske repertoar og han var brennende opptatt av å bringe det internasjonale repertoaret ut til sine landsmenn. Han ledet Musikkforeningen i hele 25 år, 1886–1911. Mens han var dirigent for Musikkforeningen ble på hans initiativ Kristiania bys orkester opprettet 1890. Under Holters taktstokk ble en rekke nye verker fremført for første gang i Norge, verker av Wagner, Brahms, Liszt, Bruckner, Tsjajkovskij, Delius, Carl Nielsen samt eldre komponister som Schubert og Bach samt Georg Friedrich Händels Messias. Men Holter var minst like meget kormann som orkestermann og kom derfor til å dirigere en rekke kor, mannskor såvel som blandede kor. Årene 1890–1905 dirigerte han Håndverkersangforeningen, i 1897 stiftet han ”Holters Korforening”, et kor han dirigerte til 1920 og som hvert år på langfredag – til hovedstadens store glede – fremførte Bachs Matheuspasjon. Årene 1905–18 dirigerte han Handelstandens sangforening. Med korene gjorde han flere store turnéer blant annet til Stockholm og Gøteborg, København, Berlin, Hamburg og Rouen. På Holters initiativ ble Norsk tonekunstnersamfund opprettet i 1912. I tillegg til alt dette fikk Holter også tid til å være skribent og redigerte 1900–06 Nordisk musikrevue, han var medarbeider i leksika og dagspresse, var kritiker i Dagbladet, og var dessuten en ledende teorilærer. Med sine omfattende evner som organisator var det naturlig at Holter kom til å lede den store norske musikkfesten 1914.

Komponisten

Som komponist fulgte Holter de klassisk-romantiske idealer. Under studietiden i Leipzig komponerte han en strykekvartett (Ess-dur) som senere ble utgitt som opus 1. Når man lytter til den, hører man med en gang at her har Mendelssohn og tidligromantikken vært en av forbildene. Men ikke bare. Også innflytelse fra Johan Svendsen er merkbar. Påvirkning fra det nasjonalt norske finns også i kvartetten. I tredje sats finner man hallingimitasjoner både i rytme og melodikk. Mens han var i Leipzig i 1877 begynte Holter også på sin første symfoni, Symfoni i F-dur. Første sats ble oppført i Leipzig, mens hele symfonien ble fremført første gang i april 1882. I 1888 komponerte han scene- og mellomaktsmusikk til Goethes skuespill Götz von Berlichingen. Han utarbeidet en suite på grunnlag av musikken og suiten ble et av Holters aller mest elskede og spilte verker. I 1910 forelå strykekvartett nr. 2 og i 1920 var hans konsert for fiolin og orkester ferdig, et verk som året etter representerte Norge ved den nordiske musikkfesten i Helsingfors. Et annet elsket og ofte spilt verk av Holter er hans romanse for fiolin og orkester. I tillegg komponerte han sanger, klavermusikk og korverker, i særdeleshet flere kantater til forskjellige større og mindre begivenheter. Den mest kjente er hans siste verk, Olavskantate, komponert til Olavsjubileet i 1930.

Holter forlot aldrig det musikalske grunnsyn han hade tilegnet seg i ungdommen – en moderat romantisk stil uten påvirkning av senromantisk harmonikk og form.

Iver Holter er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

 

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 31.10.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norske klassiske komponister og verker fram til 1960

Rune J. Andersen

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.