svensk forfatter fra landarbeidermiljø i Södermanland; ble det svenske landarbeiderproletariats dikter. Debuterte med en reportasjebok, Vagabondliv i Frankrike (1927) fulgt av bl.a. Nederstigen i dödsriket (1929), en skildring av Londons fattige. Den selvbiografisk fargede Godnatt, jord (1933), en av arbeiderlitteraturens store utviklingsromaner, ble den første av hans bøker om jordbruksarbeiderne, statarna, som han forteller mer om i romanene Kungsgatan (1935), om landsungdom i storbyen, Bara en mor (1939) og Traktorn (1943), samt i novellene Statarna (2 bd., 1936–37) og Jordproletärerna (1941). Bøkene bidrog sterkt til at stataresystemet ble avskaffet 1945.
Noe av det fineste i Lo-Johanssons produksjon er hans selvbiografiske romaner, åtte bind 1951–60. I romanene Geniet (1947) og Lyckan (1962) gir seksualiteten innfallsvinkelen til ensomhet og fellesskapsbestrebelser, individ og kollektiv, som er det sentrale problemkomplekset i forfatterskapet. Astronomens hus (1966) og Elektra (1967) er utopiske romaner. 1968–72 utgav han sju novellesamlinger, kalt Passionerna eller Lidelsernas epos, der hver enkelt samling tar opp en menneskelig last. Etter denne serien kom 1973–74 fire bind historiske noveller om folket og herskapet. Dagar och dagsverken (1975) inneholder debattinnlegg og essayer, mens Pubertet (1978), som innbrakte ham Nordisk Råds litteraturpris for 1979, innleder en ny selvbiografisk serie. Den ble fullført med Asfalt (1979), Tröskeln (1982) og Frihet (1985).
I sine siste år samlet han eldre og nyere tekster om arbeiderdiktning og sosialreportasje i Till en författare (1988) og Skriva för livet (1989). Mange av hans bøker er oversatt til norsk.