Ivan Sergejevitsj Aksakov

russisk forfatter, sønn av S. T. A. Utdannet jurist, oppgav embetsveien 1852. Som redaktør for flere aviser av slavofil retning fikk han store vanskeligheter med sensuren. Deltok 1858 i stiftelsen av det såkalte Slaviske velgjørenhetsselskap, og var en av dem som utviklet den slavofile bevegelse til ideologisk panslavisme. Hans moralske mot, stridbarhet og store journalistiske evner brakte hans navn i forgrunnen i europeisk politikk, særlig etter Berlinkongressen, da han angrep diplomatiet. Gjennom sin journal Rus (Russland), 1880–85, øvde han atskillig innflytelse, men hans antisemittisme og sjåvinisme i denne perioden har overskygget hans originale bidrag til russisk åndshistorie.