| Før Kristus |
| Til ca. 1600 |
Steinalderbosetning allerede i eldre paleolittisk tid |
| Ca.1600–1200 |
Bronsealder. Apenniner- og terramarekulturene |
| Ca.1000 |
Jernalderen begynner. Villanovakulturen. Stor innvandring av indoeuropeisk-talende stammer |
| Ca. 800-tallet |
Etruskernes innvandring |
| Ca. 750–550 |
Gresk bosetning i sør |
| 753 (?) |
Roma grunnlegges |
| Ca. 400–200 |
Romerne underlegger seg Italia |
| Etter 400 |
Keltisk bosetning i nord |
| Ca. 200 |
Romerne erobrer hele middelhavsområdet. Italia er rikets kjerneland. Omfattende veibygging |
|
|
| Etter Kristus |
| 200–400-tallet |
Romerriket går tilbake, og dets tyngdepunkt forskyves østover. Germanske herjinger fra 400-tallet |
| 476 |
Visigoterne tar makten i Italia |
| 493 |
Ostrogotisk rike opprettes |
| 568 |
Langobardisk rike opprettes i nord |
| 700-tallet |
Paven i forbund med frankerne – grunnlaget for kirkestaten blir lagt. Frankerne tar makten i Italia |
| 800-tallet |
Venezia driver storhandel med Bysants |
| 900- og 1000-tallet |
Politisk oppløsning. Føydalisme. Arabiske herjingstog |
| 962 |
Det tysk-romerske riket blir opprettet |
| 1000-tallet |
Borgerskapet i Nord-Italias handelsbyer blir en viktig politisk faktor. Normannisk rike i Sør-Italia, som forblir føydalt |
| 1000–1200-tallet |
Stadig kamp om makten mellom bystatene, paven og den tysk-romerske keiser |
| 1250–1500 |
Et kapitalistisk organisert økonomisk liv blir skapt i Nord-Italia. Bystatene er mektige nok til å holde den utenlandske innflytelsen på et lavt nivå |
| Ca. 1400–ca. 1600 |
Renessansen: vitenskapelig, litterær og kunstnerisk blomstringstid |
| 1500- og 1600-tallet |
Habsburgmonarkiet og Frankrike kjemper om hegmoniet i Italia. De spanske habsburgere styrer Sardinia, Sicilia og fastlandet sør for Roma |
| 1700–48 |
Spania (Bourbon) og Østerrike (Habsburg) kjemper om makten |
| 1720 |
Kongeriket Sardinia grunnlegges |
| 1796–1815 |
Italia under fransk herredømme (Napoleon) |
| 1815 |
Østerrikes maktstilling gjenopprettes |
| 1849 |
Sardinias første forsøk på å samle Italia mislykkes |
| 1859–61 |
Italia samles, med Sardinia som drivende kraft og med fransk hjelp, og blir et konstitusjonelt monarki |
| 1866 |
Det nordøstlige Italia erobres fra Østerrike |
| 1870 |
Roma innlemmes og blir landets hovedstad |
| 1880-årene |
Begynnende imperialisme i Afrika |
| 1882 |
Trippelalliansen med Tyskland og Østerrike-Ungarn |
| 1896 |
Nederlag mot Etiopia |
| 1912 |
Tripolis (Libya) og Dodekanesos erobres |
| 1915–18 |
Italia på ententens side under den første verdenskrig. Sør-Tirol blir italiensk |
| 1919 |
Etterkrigskrise. Forholdstallsvalg innføres |
| 1920-årene |
Facistenes «marsj mot Roma» i 1922. Facistene styrer i begynnelsen med borgerlig støtte, men etter hvert blir styreformen totalitær. Mussolini diktator fra 1925. Ny imperialisme |
| 1929 |
Vatikanstaten opprettes |
| 1930-årene |
Opprustning. Etiopia erobres 1936. Nært samarbeid med Tyskland |
| 1939 |
Italia okkuperer Albania |
| 1940–43 |
Italia med i den annen verdenskrig på Tysklands side. Stadig økt tysk innflytelse |
| 1943–45 |
Faciststyret faller. Italia erobres av de allierte |
| 1946 |
Demokratisk republikk. Det kristelig-demokratiske parti blir det ledende i etterkrigstiden |
| 1947 |
Fredsavtale med mindre grensejusteringer |
| 1949 |
Italia blir medlem av NATO |
| 1955 |
Italia blir medlem av FN |
| 1957–58 |
Roma-traktaten; EEC (senere EU) opprettes |
| 1970-årene |
Vanskelige økonomiske forhold. Hyppige regjeringsskifter. Økt politisk vold fra høyre- og venstreekstremister. Tidligere statsminister Aldo Moro myrdet (1978) av Brigate Rosse |
| 1980-årene |
Store rettslige oppgjør med mafia, høyre- og venstreekstremister |
| 1983–87 |
Fempartiregjering med Bettino Craxi som statsminister sitter lenger enn noen annen italiensk regjering siden 1945. Økonomisk fremgang. |
| 1990–92 |
Nasjonalistiske «ligaer» i Nord-Italia oppnår stor oppslutning. Skarpere oppgjør mot mafiaen |
| 1993 |
Omfattende avsløringer av korrupsjon og sammenblanding av politisk og økonomisk virksomhet i de etablerte partiene. Sentrale politikere etterforskes; det politiske miljø preges av sterk mistillit. Endringer i partistruktur og valgordning |
| 1994 |
En ny høyreallianse vinner valget; mediemagnaten Silvio Berlusconi danner regjering (som varer til 1995) |
| 1996 |
En koalisjon av sentrum–venstre-partier (Olivenkoalisjonen) vinner valget, og Romano Prodi blir statsminister |
| 2000 |
Ny høyreallianse under ledelse av Berlusconi får rent flertall ved valget |
| 2003 |
Berlusconi må møte i retten tiltalt for korrupsjon, men blir senere frikjent. Økonomiske innstramminger fører bl.a. til kutt i pensjonsutbetalingene |
| 2005 |
Regjeringskoalisjonen sprekker, men Berlusconi danner en ny regjering |
