Italia – stat og styresett

Forfatning og politisk system

Rettsvesen

Italiensk rett er kodifisert, og influert av fransk rett. En egen forfatningsdomstol, opprettet i 1956, vurderer lovers forfatningsforenlighet. Den dømmer også i saker som reises mot presidenten eller ministre i regjeringen. Domstolen har 15 medlemmer, utpekt av presidenten, parlamentet (begge kamre) og de ordinære og administrative høyesteretter med en tredjedel hver.

I straffesaker er det fire instanser. Første instans utgjøres av distriktsretter (preture); de behandler mindre alvorlige saker. På neste nivå finner man tribunaler og assiseretter knyttet til tribunalene; her behandles alvorligere saker, og de aller alvorligste ved assiserettene. Tribunalene er også ankeinstanser for distriktsrettene. Appeller går så til det tredje nivå, til appellretter og parallelle assiseappellretter. På høyeste nivå finner man den øverste kassasjonsretten (høyesterett); saker kan bare appelleres hit på juridisk grunnlag.

I mindre, sivile saker kan fredsdommere (forliksdommere) dømme i første instans. Ellers er distriktsrettene eller tribunalene førsteinstansretter. Appeller går til nivået over, slik at appeller går fra tribunalene til appellrettene og til sist til den øverste kassasjonsrett, som i straffesaker. Kassasjonsretten har separate avdelinger for straffesaker og sivile saker, samt for militære og administrative saker. Det er egne forvaltningsdomstoler, med et Consiglio di Stato som øverste instans. Den øverste domstolen har også rådgivende funksjoner. Italia har et øverste magistraturråd, ledet av presidenten, som har en tilsynsfunksjon overfor rettsvesenet.

Nasjonalsang

Mynt, mål og vekt

Internasjonale forbindelser

Forsvar