Italia – befolkning

Italia – befolkning. Folkemengden i Italia var i 2005 ca. 58,1 mill. Folketallet økte fra 37 mill. i 1920 og 44 mill. i 1940 (innenfor nåværende grenser) til 50 mill. i 1960, og befolkningsveksten var tidligere stor i forhold til ressursene. Fødselsoverskuddet har imidlertid avtatt fordi fødselshyppigheten har sunket raskere enn dødeligheten. Italia har lav befolkningsvekst (0,07 % i 2005). Befolkningsstrukturen har en synkende andel barn og unge og en økende andel eldre.

Utvandring

Befolkningspresset ble tidligere lettet noe av utvandring, som var større enn i noe annet europeisk land. Siden 1870-årene har ca. 12 mill. mennesker utvandret, herav 6 mill. til USA, nesten 3 mill. til Argentina, 1,3 mill. til Brasil og nesten 1 mill. hver til Australia og Canada. Utvandringen nådde et maksimum i 1913, da 900 000 emigrerte (2 % av befolkningen), men ble senere redusert ved krig, krise, USAs immigrasjonslovgivning og fascistenes befolkningspolitikk. Mange italienere er gjestearbeidere i bl.a. Sveits, Frankrike, Tyskland og Benelux-landene. De kommer særlig fra det fattige Sør-Italia, som også sender en strøm av utflyttere til industriområdene i Nord-Italia. Til sammen lever ca. 30 mill. italienere eller folk av italiensk avstamning utenfor Italia.

Etniske forhold

Selv om landets befolkning stort sett har et ensartet preg med felles språk, religion og kultur, gjør det seg gjeldende betydelige regionale kontraster. I nord har keltisk og germansk innvandring satt sterke spor, mens i sør gjør greske og arabiske innslag seg gjeldende. Språklig og nasjonalt er imidlertid befolkningen blitt mer enhetlig etter den annen verdenskrig, fordi den har mistet fremmede folkeelementer (slovenere, kroater, fransktalende). Språkgrensen mellom italiensk og tysk er presset nordover, men ennå er Sør-Tirols bygder overveiende tysktalende (i alt 300 000). Her er også mange retoromansktalende (friulier og ladinere), og i Friuli-Venezia Giulia slavere (bl.a. 120 000 slovenere i Trieste-området). I Valle d'Aosta og Piemonte finnes en fransktalende minoritet, i Sør-Italia albansk- og gresktalende grupper, på Sardinia en del katalansktalende.

Bosetning

Folketettheten var i 2005 192,9 per km². Regionvis varierer folketettheten fra 35 per km² i Valle d'Aosta og 60–65 i Trentino-Alto Adige, Sardinia og Basilicata, til 350–400 i Lombardia, Liguria og Campania. Mens folketettheten ellers i Europa er størst i rene industriområder, er den i Italia også svært høy i jordbruksdistriktene. Det fruktbare slettelandet mellom Napoli og Capua i Campania er med 500–700 mennesker per km² Europas og et av verdens tettest befolkede jordbruksområder. Som ellers i Sør-Europa er bondebefolkningen i stor utstrekning samlet i til dels meget store landsbyer. Særlig utpreget er dette i sør og på Sardinia, mens bosetningen er overveiende spredt i Mellom-Italia – fra Roma og opp mot Po.

Siden 1950 har det vært en generell flukt fra landdistriktene til de store byene; især har folk sørfra strømmet til de store industrisentrene i Nord-Italia. Ca. 67 % av befolkningen bor i urbane strøk (2005).

Religion

Språk

Offisielt språk er italiensk. Det italienske skriftspråket bygger på den toskanske dialekten.

Italia har en del språklige minoriteter. I Sør-Tirol snakker ca. 300 000 tysk, ca. 300 000 snakker fransk og oksitansk i nordvest i Valle d'Aosta og langs grensen mot Frankrike. I det nordøstlige Italia snakkes retoromanske dialekter, friulisk av omkring 700 000, ladinsk av ca. 20 000. I Trieste-området tales slovensk av ca. 120 000. I det sørlige Italia finnes minoriteter som snakker albansk (120 000) og gresk (40 000), og på Sardinia katalansk (12 000).

Sardisk, som snakkes i den sentrale og sørlige delen av Sardinia av ca. 1,5 mill., regnes ofte som et eget romansk språk og står nærmere klassisk latin enn noe annet romansk språk. Det har status som det andre offisielle språket på Sardinia etter italiensk.

Største byer

Italia – regioner