Faktaboks

Isaias Afewerki

Isaias Afwerki, Issaias Aefwerki

Født
2. februar 1946, Asmara, Eritrea
Isaias Afewerki.
Isaias Afewerki har sittet som president i Eritrea siden 1993.
Isaias Afewerki.
Av /Reuters/NTB.

Isaias Afewerki er en eritreisk frigjøringsleder og politiker. Han er Eritreas president siden 1993 og er en av statslederne i Afrika som har sittet lengst ved makten.

Afewerki var med på å danne Det eritreiske folks frigjøringsfront (EPLF) i 1970, hvor han var generalsekretær fra 1987. Fra krigens slutt i 1991 ledet han Eritreas overgangsregjering og ble landets president ved selvstendigheten i 1993.

Bakgrunn og utdannelse

Afewerki ble født i 1946 i Asmara, hvor han fullførte sin grunnleggende skolegang. Han fortsatte senere sin ingeniør-utdannelse ved Haile Selassie I University (senere Addis Ababa University) i Addis Abeba.

Studiene ble imidlertid avbrutt da han kastet seg inn i den eritreiske frigjøringskampen mot Etiopia, og han fullførte aldri denne utdannelsen.

Frigjøringsleder

Afewerki sluttet seg til den eritreiske frigjøringsfronten (ELF) i 1966, og etter en periode med politiske studier i Kina, hvor han blant annet fikk geriljatrening, ble han utnevnt til frontens lederskap i 1969. Politiske og taktiske uenigheter innen ELF førte til at flere opposisjonsfraksjoner ble dannet. Disse samlet seg i Det eritreiske folkets frigjøringsfront (EPLF) i 1973. To år senere ble Afewerki valgt til formann av EPLFs militære råd og inntok så rollen som visegeneralsekretær i 1977, før han i 1987 ble valgt til frontens generalsekretær.

EPLF var styrt etter en strengt hierarkisk struktur, og Afewerki viste seg raskt som en effektiv og til tider hensynsløs leder, som effektivt eliminerte dissens innenfor fronten og motstand mot ham personlig.

President

Afewerki og Rumsfeld

Isaias Afewerki har vært president i Eritrea siden 1993. Foto fra desember 2002, da han hadde besøk av USAs forsvarsminister Donald H. Rumsfeld.

Lederskapet i EPLF gjorde Afewerki til en selvskreven leder da Eritrea ble selvstendig i 1993. Han fortsatte formannskapet i EPLF, som skiftet navn til People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ). I 1993 ble Afewerki utnevnt til landets president – en posisjon han fremdeles har (2023).

Etter frigjøringen etablerte Eritrea egen grunnlov og dannet en lovgivende forsamling. Grunnloven ble aldri iverksatt, og den lovgivende forsamlingen har ikke kommet sammen siden 2002. I stedet har den politiske makten i økende grad blitt utøvd av Afewerki personlig, noe som også har medført knebling av all opposisjon. En FN-rapport fra 2015 anklaget ham for systematiske brudd på menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten.

Afewerki tror på en sterk sentralmakt. Han baserer sitt styre på støtte fra militære ledere, som kommer fra Asmara-området som han selv. De har sett seg tjent med det fiendebildet som Afewerki har skapt, og de mange konfliktene med nabolandene han har nøret opp under. Fredsavtalen med Etiopia i 2018 ga Afewerki betydelig internasjonal anerkjennelse og en mulighet til å bryte ut av isolasjonisme og alenegang. Dette handlingsrommet har han i liten grad utnyttet, og han står igjen alene med sin konsekvente anti-amerikanisme og pro-russiske politikk i Ukraina-krigen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg