Oppgaven til IDF er å forsvare eksistensen til staten Israel, med landets territorium og befolkning. Dette inkluderer å bekjempe all form for terrorisme. Den fremste grunnsetningen i forsvarsdoktrinen er at Israel ikke har råd til å tape én eneste krig – av frykt for å bli utslettet som stat. Doktrinen fastsetter også at strategien er defensiv, uten territorielle ambisjoner, og et ønske om å unngå krig gjennom bruk av politiske virkemidler og troverdig militær avskrekking – og at opptrapping av en konflikt skal unngås.
Særlig etter Suezkrisen i 1956 ble forkjøpsangrep en ledetråd i israelsk forsvarspolitikk. Denne kom til uttrykk da IDF angrep Egypt og Syria før disse kunne iverksette sitt planlagte angrep på Israel i juni 1967 – men lykkes ikke mot de samme landene i oktober 1973. Erfaringene fra krigen i Sinai i 1956 innebar større vekt på mobilitet, med en oppbygging av panserstyrkene. Dette kom til anvendelse både i 1967 og 1973 og bidro i vesentlig grad til at Israel kom på offensiven i 1973. Under seksdagerskrigen i 1967 bidro det israelske flyvåpenet til en rask seier ved tidlig å ødelegge særlig det egyptiske, men også det syriske og jordanske flyvåpenet.
Ved flere senere tilfeller viste IAF seg overlegent i luftkamper mot det syriske flyvåpenet, blant annet over Libanon. En overlegenhet i lufta – med kontroll over luftrommet – er en essensiell del av den israelske forsvarsstrategien og helt avgjørende på grunn av Israel lille territorium og manglende strategiske dybde. Den strategiske dybden er blitt mindre utsatt ved okkupasjonen av Sinai (til 1982), Vestbredden og Golanhøydene.
En grunnleggende forutsetning i israelsk forsvarspolitikk har vært en sterk etterretning som skal kunne gi minimum 48 timers varsel – med rom for mobilisering av reservestyrkene. Dette sviktet i 1973 og førte til at Israel var dårlig forberedt da Egypt og Syria angrep, og i 2023 da Hamas angrep. Både den politiske og militære ledelsen ble kritisert i granskingen som ble iverksatt etter krigen, Agranat-kommisjonen. Israel har flere etterretningsorganer, og det har i flere perioder vært påpekt dårlig samarbeid og samordning mellom dem. Den militære etterretningen, Aman, er den største. Den utenlandskrettede – Mossad – er den best kjente. Flere spesialiserte miljøer sorterer under Aman, derunder oppklaringsenheten Sayeret Matkal, som ble etablert i 1957 – primært for å skaffe etterretning fra arabiske land.
I løpet av statens eksistens har Israel flere ganger endret sin militære doktrine når det gjelder innretting av sine strukturer og systemer, særlig vektingen mellom troppearter og med en styrking av luftforsvaret. Allerede i 1950-årene ble det lagt stor vekt på fallskjermutdanning, og fallskjermjegere fikk en sentral rolle i infanteriet og deretter i hele hæren fra 1960-tallet. Dette ble blant annet drevet fram av erfaringer med de første spesialstyrkene som ble etablert for å slå tilbake mot palestinsk gerilja. Deretter fikk panserstyrkene en avgjørende rolle i hærstrukturen.
Den tallmessige underlegenheten, både i personell og materiell, er kompensert med en høy grad av kompetanse og effektiv bruk av tilgjengelige systemer. I krig har utnyttelsen av flystyrken (1967) og hurtigheten og presisjonen til panserstyrkene (1973) vist seg avgjørende.
IDF ledes også ut fra et etisk regelverk som inkluderer forsvar av staten og lojalitet til landet og menneskeverd. Israelske soldater skal verdsette menneskelivet og ikke bruke våpenmakt til å skade sivile. IDF var lenge kjent for et mer avslappet forhold til tradisjonell militær disiplin enn andre forsvarsstyrker, som en arv fra Haganah og Palmach. Israelske offiserer har vært kjent for å delta i strid sammen med sine soldater. Høyere offiserer i IDF når raskere sine grader enn hva som er vanlig i de fleste land. De blir også skiftet ut i forholdsvis ung alder og oppmuntres til å ta en karriere nummer to.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.