Israel utviklet som del av sin selvbergingsstrategi en bred industribase, som senere er videreutviklet og sterkt modernisert – også gjennom utvikling av nye innsatsområder, framfor alt IT. I utgangspunktet ble det mest satset på industri som kunne erstatte import for å spare utenlandsk valuta, og produksjonen har siden vesentlig vært for innenlandsk konsum. Eksport av industrivarer omfatter særlig slepne diamanter, høyteknologi innen militært materiell og kommunikasjon, samt datavarer, både maskinvare og programvare.
Landet har en allsidig industristruktur med flere sterke bransjer innenfor kjemisk industri og lettindustri, som produksjon av tekstil-, lær-, plast- og glassvarer, legemidler, biler og bildeler, radio- og TV-apparater, kjøleskap m.m. Våpenindustrien er viktig, selv om det israelske forsvaret er noe redusert i omfang siden 1980-årene.
Storparten av landets arbeidsplasser i industrien er lokalisert til det sentrale Israel, mellom Ashqelon i sør og Netanyia i nord, og Jerusalem i øst. Lod utenfor Tel Aviv har fly- og våpenproduksjon, og et av verdens største diamantsliperier ligger i Netanyia. Tungindustrien er lokalisert til Ashqelon, Ashdod og Haifa. Beersheba er sentrum for bearbeiding av mineralutvinningen fra Negevområdet. Viktige deler for industrien har vært i statlig eie, bl.a. bergverksindustrien, mens landsorganisasjonen Histadrut har eid en betydelig andel av bedriftene, særlig innen tekstil-, sko- og gummiindustrien.