Øya var kjent for romerne som Mona. Man ble i vikingtiden ofte regnet til Suðreyar, og alt før midten av 800-tallet hadde menn fra Norge satt seg fast på disse øyene. Øya, som snart fikk egne konger, ble fra Magnus Berrføtts tid, ca. 1100, sammen med Suðreyar lydrike under Norge. Eget bispedømme under Nidaros; ennå har biskopen av Man tittel biskop av Sodor (Suðreyar) og Man. Etter at Man 1266 var avstått til Skottland av Magnus Lagabøte, søkte øya snart beskyttelse under Englands konge, som la den under jarlene av Stanley. I 1765 fikk Parlamentet visse lovgivningsrettigheter på Man, men øya beholdt et vidtgående selvstyre.