Fiske og fiskeprodukter dominerer landets økonomi. Den islandske økonomien er derfor svært sårbar for årlige svingninger i fangstmengde og i prisene på fisk på verdensmarkedet. Island har siden midten av 1990-årene i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme.
Jordbruk
Omkring 23 % av Islands areal er produktivt land, og bare 0,1 % er dyrket mark. Jordbruksarealet brukes vesentlig til produksjon av høy, poteter og rotvekster. I sagatiden ble det dyrket korn i Island, mens det nå bare foregår en ubetydelig dyrking av bygg og havre. Husdyrbruket er hovednæringen; spesielt saueavlen er meget viktig med en bestand på over 450 000 spælsau. Store deler av saueholdet er rettet mot det innenlandske markedet.
Island er i det store og hele selvforsynt med kjøtt og meierivarer, og produksjonen av forskjellige grønnsaker (tomater og agurker) har vokst sterkt, takket være storstilt bygging av jorddamp-oppvarmede drivhus.
Fiske
Fiskeriene danner hovedgrunnlaget for landets økonomi, og kampen om fiskekvoter har naturlig nok stått sentralt i islandsk utenrikspolitikk. For å sikre sin økonomi og sitt råvaregrunnlag utvidet Island i 1972 sin fiskerigrense fra 12 til 50 nautiske mil, og opprettet en 200 mils fiskerisone i 1975.
Island har en av verdens mest moderne fiskeflåter. Fiske utgjør ca. 12 % av BNP.
Torsk fanges især utenfor sør- og vestkysten i tiden januar–mai, mens sildefisket vesentlig pågår om sommeren og høsten. Tidligere ble torsken for det meste utført fersk, saltet eller som klippfisk, men nå blir ca. 2/3 levert som fileter i dypfryst tilstand. Det islandske sildefisket ble svært svekket fra siste del av 1960-årene, og sildoljeindustrien brukte lodde som råstoff fremfor sild. Siden 1980-årene og har sildefisket økt igjen. Viktigste fiskevær er Reykjavík, Vestmannaeyjar, Seyðisfjörður, Raufarhöfn, Neskaupstaður, Ísafjörður og Akranes. Det meste av fangstene går til eksport, og verdien av denne utgjør ca.70 % av landets totale eksport.
Fisk og skalldyr
| tonn (2002) | |
| Lodde | 1 078 800 |
| Torskefisker | 213 400 |
| Sild | 233 800 |
| Uer | 110 900 |
| Reker | 35 700 |
| Hyse | 49 950 |
| Sei | 41 800 |
Energi
Island er rik på vannkraft og geotermisk energi. Geotermisk energi (jorddamp) nyttes først og fremst til oppvarming av boliger og drivhus. Dampkraftverk finnes i Svartsengi nær Reykjavík og ved Mývatn (Krafla, Bjarnarflag), men driften har vært vanskeliggjort pga. vulkansk virksomhet i området.
Industri
Industrien er nær knyttet til de innenlandske råstoffer, og viktigste gren er fiskeforedlingsindustrien med fryseri- og filetfabrikker, og fiskeolje- og fiskemelsfabrikker. Etter fiskeindustrien er produksjon av aluminium, ferrolegeringer og kiselgur viktigst. Videre finnes skipsverft, maskinfabrikker, elektrisk industri, bygnings- og møbelindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri m.m. Siden midten av 1990-årene har Island i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme.
Utenrikshandel
Fisk- og matprodukter står for ca. 70 % av landets totale eksport. Et annet viktig eksportprodukt er aluminium og aluminiumsprodukter. Viktige importvarer er maskin- og transportutstyr, kjemikalier og matprodukter. Handelen foregår særlig med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland og Norge.
Utenrikshandel
Utenrikshandelen prosentvis fordelt på land 2002
| Eksport | Import | |
| Tyskland | 18,4 | 10,7 |
| Norge | 4,5 | 8,0 |
| Sverige | 1,0 | 5,9 |
| USA | 10,6 | 11,1 |
| Storbritannia | 17,2 | 7,4 |
| Danmark | 5,6 | 8,5 |
Viktigste eksportvarer i % av totaleksport 2002
| Fisk og fiskeprodukter | 53,0 |
| Aluminium | 18,9 |
| Maskiner og transportutstyr | 4,4 |
| Dyrefôr | 8,9 |
Viktigste importvarer i % av totalimport 2002
| Petroleum og petroleumsprodukter | 8,6 |
| Maskiner, transportmidler og -utstyr | 48,2 |
| Kontormaskiner, tele- og datautstyr, elektriske apparater og utstyr | 13,4 |
| Kjemikalier og farmasøytika | 11,2 |
| Nærings og nytelsesmidler | 9,5 |
Samferdsel
Island har ingen jernbaner, og veinettet (11 280 km) er av høyst skiftende kvalitet. Hovedveiforbindelsen rundt kysten stod ferdig først 1974, og mye av innlandet er fortsatt ikke tilgjengelig med bil. En relativt stor del av passasjertransporten foregår med fly. Det finnes en rekke småflyplasser og større lufthavner som Keflavík, Reykjavík og Akureyri. Største flyselskap er Icelandair, som flyr både på inn- og utlandet. Viktigste havneby er Reykjavík.