Islands folketall ble i 2005 beregnet til 296 700 innb., årlig befolkningstilvekst til 0,9 % (1995–2005). Fødselsoverskuddet er relativt høyt sammenlignet med de øvrige land i Norden. Gjennomsnittlig levealder er 82 år for kvinner og 78 år for menn (2005), og er blant de høyeste i verden.
Island ble først kolonisert fra Norge på 800- og 900-tallet, og befolkningen er av blandet nordisk og keltisk opprinnelse. Island har særpregede navneskikker. Slektsnavn forekommer sjelden, og nye slektsnavn er forbudt ved lov. Barna tar farens navn som etternavn, med tilføyelse av son, 'sønn', eller dóttir, 'datter'. Gifte kvinner tar ikke mannens etternavn, men beholder alltid sitt eget etternavn. Utlendinger som får islandsk statsborgerskap, må ifølge gjeldende lov ta islandsk navn.
Befolkningstettheten er i gjennomsnitt bare 2,9 innb. per km2, men hovedtyngden av landets befolkning er konsentrert i sørvest. De fleste islendinger bor i byer og tettsteder, især i Reykjavík, som med sine forsteder har over halvparten av landets folkemengde. Befolkningskonsentrasjonen til byene har vært sterk under hele 1900-tallet. Ved århundreskiftet bodde snaut 20 % av befolkningen i byer. Hovedstaden Reykjavík er den eneste større by. Akureyri er det viktigste handelssenter for Nord- og Øst-Island.
Religion
Siden forfatningen fra 1874 har det hersket full religionsfrihet, samtidig er den evangelisk-lutherske kirke folkekirke og understøttes av staten. Den omfatter ca. 93 % av folket. Ca. 5 % tilhører andre kristne trossamfunn, dvs. frikirkelige menigheter og den katolske kirke (egen biskop i Reykjavík). De resterende er medlem av mindre trossamfunn, bl.a. åsatro-samfunnet, eller tilhører ikke noe trossamfunn.
Folkekirken
Folkekirken er statskirke, men kirkens egne organer har stor innflytelse; menighetene har mye å si i valg av prest, og siden 1957 har man hatt årlige kirkemøter med representasjon av både prester og legfolk. Islands ene biskop bor i Reykjavík; skulle han dø i sitt embete vil vígslubiskupar (to prester ordinert for denne oppgaven) innvie hans etterfølger. Landet har 16 prostier, 115 prestegjeld og 285 sogn.
Historie
Kristendommen kom til Island på 800–900-tallet, og ca. år 1000 vedtok Alltinget at kristendommen skulle være Islands religion. To bispeseter ble etablert: Skálholt (1056) og Hólar (1106). Reformasjonen ble innført med tvang av danskene ca. 1540, og man fikk en statskirke under sterk styring av kongen i Danmark. Det nye testamente ble oversatt til islandsk 1540, hele Bibelen 1584. Viktige personer innenfor luthersk fromhet var salmedikter Hallgrímur Pétursson og biskop Jón Vídalín. Mot slutten av 1700-tallet ble de to bispesetene slått sammen til ett, i Reykjavík. Med forfatningen i 1874 ble det innført full religionsfrihet, men det ble bestemt at den evangelisk-lutherske kirken skulle ha en særstilling i forhold til staten.
Språk
Offisielt språk er islandsk. Av historiske årsaker har dansk språk en sterk stilling i Island, og det er første fremmedspråk i skolen.
Landsdeler
| Regioner | Hovedstad | Areal km² | Innb. (2005) |
| Höfuðborgarsvæði & Suðurnes | Rekjavík | 1 982 | 201 100 |
| Vesturland | Borgarnes | 8 711 | 14 400 |
| Vestfirðir | Ísafjörður | 9 470 | 7 700 |
| Norðurland vestra | Sauðárkrókur | 13 093 | 9 000 |
| Norðurland eystra | Akureyri | 22 368 | 26 900 |
| Austurland | Egilsstaðir | 21 991 | 12 400 |
| Suðurland | Selfoss | 25 214 | 21 800 |