Islamsk Råd Norge

I løpet av 1990-årene så en rekke nye islamske organisasjoner dagens lys. Blant disse stod Islamsk Råd i en særstilling ved at de samlet moskeer og islamske organisasjoner til arbeid for felles saker. Et eksempel på et slikt felles anliggende er spørsmålet om standardisering av hijri-kalenderen, og dermed dato for ramadan og tidspunkt for daglige bønner. Saker som angår praktisk samarbeid og kunnskapsbasert dialog med norske instanser ble også vektlagt, slik som skole- og utdanningsspørsmål, sertifisering av halal-kjøtt, spørsmål om muslimske gravplasser eller stadig debatterte spørsmål om omskjæring og hijab og nikab.

Helt fra grunnleggelsen ble norsk valgt som rådets arbeidsspråk. Dette var et bevisst valg og en viktig forutsetning både for internt samarbeid og utadrettet virksomhet. Et annet viktig valg var at det sunnimuslimske flertallet i IRN åpnet for mulig samarbeid med den sjiamuslimske minoriteten. I dag er minst én sjiamoské medlem av IRN. Et tredje særtrekk er at IRN helt fra starten var åpen for at kvinner kunne delta i rådets arbeid, og i årene 2000–2003 ble IRN ledet av en kvinne.

Et samlet råd velger både styremedlemmer og rådets leder. Styret representerer ulike moskeer og muslimske organisasjoner. Generalsekretæren har ansvar for den daglige driften og er også IRNs ansikt utad. Denne funksjonen har siden 2018 vært ivaretatt av styreleder.

Saker som krever langvarige og grundige forberedelser blir behandlet i komiteer. Rådet har i dag åtte komiteer, slik som hilalkomiteen («månekomiteen») som hvert år fastsetter en felles dato for ramadan. Halalsertifiseringskomiteen sørger for korrekt halal-vurdering av kjøtt og matvarer, Dialogkomiteen var lenge svært aktiv i relasjonene til norske kulturelle og religiøse instanser. IRN har også en kvinnekomité og en ungdomskomité.

De første årene skjedde alt arbeid på frivillig basis. I 2007 fikk IRN offentlig tilskudd til en lønnet generalsekretærstilling, men da ny generalsekretær tiltrådte i 2011, kom det gradvis til åpen konflikt innad i rådet. Deler av styret ønsket generalsekretærens avskjed; etter deres mening oppfylte han ikke arbeidskontrakten og utviste heller ikke godt skjønn. Striden endte i 2016 med at det daværende styret, ikke generalsekretæren, trakk seg. Konflikten nådde raskt media, og da rådet i 2017 ansatte en nikab-kledd sekretær, vakte dette skarp kritikk og utløste en omfattende offentlig debatt.

I juni 2017 grep Kulturdepartementet inn, og tilskudd til IRNs drift ble holdt tilbake. Begrunnelsen var denne: «Departementet har etter en helhetsvurdering kommet til at det er tvil om IRNs virksomhet og rolleutøvelse ivaretas på en tillitvekkende måte.» I oktober 2017 avgjorde departementet at IRN ikke lenger får offentlig støtte. Samme måned meldte ti moskeer og organisasjoner seg ut av Islamsk Råd Norge.

I tillegg til de løpende sakene nevnt over, har IRN etter en omorganisering i 2018 og 2019 engasjert seg i arbeidet mot hatkriminalitet med prosjektet Trygg muslim, i ungdomsarbeid med en egen ungdomskoordinator, og fra 2020-2022 i informasjons- og holdningsarbeid i koronapandemien.

Les mer i Store norske leksikon

• Muslimsk Dialognettverk
• trossamfunn
• islam

• Islamsk Råd Norge