Folketallet i Irland var i 2016 beregnet til 4,757,976 (Verdensbanken 2016), mens det i 1841 var 6,5 mill. I årene 1840–1940 sank folketallet fra 6,5 millioner til snaue 3 millioner. Denne voldsomme nedgangen skyldtes både hungersnød og utvandring.
I slutten av 1840-årene ble potetavlingene rammet av gjentatte katastrofale ødeleggelser, og nærmere en million mennesker døde av sult. Samtidig emigrerte over 1,5 millioner, for det meste til USA. Senere ble Storbritannia det viktigste mål for emigrasjonen. Mellom 1841 og 1920 utvandret i alt 4,5 millioner irer, og utvandringen er fremdeles relativt stor.
Folketallet gikk tilbake helt frem til 1960-årene, men har senere vært i vekst, men med enkelte perioder av tilbakegang på grunn av høy utvandring. Den naturlige tilveksten (fødte ÷ døde) er svært høy i europeisk sammenheng. I 2016 var fødselshyppigheten 13,7 ‰ og dødeligheten 6,5 ‰ (Verdensbanken). På grunn av fortsatt emigrasjon er den årlige reelle tilveksten i befolkningen (2016) på 0,86 %.
Forventet levealder er 82,6 år for kvinner og 78 år for menn.
Befolkningen er av keltisk opprinnelse med sterke innslag av skandinaver og angelsaksere.
Innenfor landet har det foregått en folkeflytting fra de indre områder og ut til kysten, der de fleste byene ligger. De største byene er hovedstaden Dublin og Cork.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.