Iransk straffelov bygger på islamsk rett og prinsipper som kan innebære dødsstraff for en rekke forbrytelser. Huddud-straffene, fysiske avstraffelsesmetoder som pisking, amputasjoner og dødsstraff for bestemte forbrytelser praktiseres, i tillegg til det islamske prinsippet om qasas og diyat, gjengjeldelse eller blodpenger. Det innebærer f.eks. at en drapsmann kan kjøpe seg fri etter avtale med offerets familie, evt. at offerets familie kan kreve dødsstraff. Øverste domstol er høyesterett.
Offentlige henrettelser er ikke uvanlig i Iran. Bruk av dødsstraff omfatter også mindreårige av begge kjønn. Iranske myndigheter la 2005 frem lovendringsforslag som vil forby idømming av dødsstraff og fysisk avstraffelse som pisking for personer under 18 år. I påvente av eventuell endring fortsetter domstolsvesenet å dømme mindreårige til døden.
Iran har to typer domstoler, vanlige offentlige domstoler og revolusjonsdomstoler. Domstolene har ulik jurisdiksjon. Under vanlige domstoler hører hverdagskriminalitet, familierett og sivilrett. Under revolusjonsdomstolen hører forbrytelser mot statens sikkerhet, spionasje, terrorisme, fornærmelse av den islamske republikken og den Øverste lederen, grove økonomiske forbrytelser, grove narkotikaforbrytelser og alvorlige tilfeller av korrupsjon. I tillegg har Iran flere spesialdomstoler og militærdomstoler.
I 1994 ble rettsvesenet reformert og tilpasset islamske prinsipper. Bl.a. ble påtalemyndigheten nedlagt og dommeren, som alltid er muslim, fikk ansvar for etterforskning, tiltale og domsavsigelse. Påtalemyndigheten ble ved en lovendring gjeninnført i 2002. Det er felles påtalemyndighet for vanlige domstoler og revolusjonsdomstoler.