medier i Iran

Staten kontrollerer TV- og radio-stasjoner gjennom IRIB (Islamic Republic of Iran Broadcasting) som kringkaster en rekke nasjonale og provinsielle TV-kanaler. I tillegg sendes det flere internasjonale kanaler på ulike språk, blant annet engelskspråklige PressTV og arabiskspråklige al-Alam. På tross av at parabolantenner ble gjort ulovlig i 1995 ser mange iranere på utenlandsk TV, og en rekke persisk-språklige kanaler sendes fra USA, Europa og Dubai.

Blant de største avisene er Hamshahri, Kayhan, Ettela'at og Jam-e Jam. Hamshahri er sentrumsnær og moderat-konservativ i orientering, mens Keyhan er en av de mest konservative avisene. Jam-e Jam eies av IRIB. Blant de mer reform-orienterte avisene er Shargh den største.

Grunnloven fra 1979 garanterer i prinsippet pressefrihet, men aviser må ha offentlig lisens. Det er forbundet med straffeansvar å publisere artikler som krenker religionen, ledende religiøse ledere og den offentlige moral, eller som fornærmer navngitte personer. Teheran dominerer mediebildet, ikke bare ved at det er her de fleste større avisene utkommer, men de mindre avisene i provinsen bruker i stor grad Teheran-avisene som kilder.

Omtrent 70 prosent av Irans befolkning bruker internett (ITU, Verdensbanken, 2019). Myndighetene blokkerer sider som kritiserer staten eller som anses å ha anti-islamsk eller pornografisk innhold. Mange sosiale medier, inkludert Telegram, Facebook, Twitter og YouTube er forbudt, men brukes likevel av svært mange iranere ved hjelp av VPN. Irans viktigste politiske ledere har også profiler på Twitter og Facebook.

• Irans politiske system
• Irans historie
• Økonomi og næringsliv i Iran