Iraks kommunikasjonsnett ble sterkt utbygd i 1970-årene, men ble rammet under den første Golfkrigen, og enda mer under den andre. De store byene er knyttet sammen ved et statseid jernbanenett på ca. 2400 km, fordelt på tre hovedlinjer; Bagdad-Basra-Umm Qasr; Bagdag-Mosul-Tel Kotchek; Bagdad-Kirkuk-Arbil. Jernbanenettet har forbindelse med det syriske nettet ved Tel-Kotchek, og gir således en gjennomgående forbindelse fra Basra ved Den persiske bukt til Tyrkia og Europa. En forbindelse til Husaiba i Syria ble åpnet i 1983, og gir forbindelse til den syriske havnebyen Latakia. Disse forbindelsene har imidlertid tidvis vært stengt pga. krigshandlinger eller rent politiske forhold. Veinettet omfatter et helårs hovedveisystem på ca. 45 500 km, og knytter de viktigste byene sammen og gir forbindelse til nabolandene. Et nytt veinett spesielt beregnet for frakt av varer og tropper, ble bygd i grenseområdene mot Iran i forbindelse med den første Golfkrigen. Under sanksjonene i 1990-årene var veiforbindelsen til Aqaba i Jordan av særlig stor betydning.
Luftfarten ble langt på vei brakt til opphør i 1990-årene, da Frankrike, Storbritannia og USA innførte sterke restriksjoner på flytrafikk i iraksk luftrom. Det er internasjonale lufthaver i Bagdad, Basra og Mosul. Både sivile og militære flyplasser fikk store materielle skader under den andre Golfkrigen. Det samme gjaldt telekommunikasjonsnettet, som var blitt modernisert på slutten av 1980-årene.
Shatt al-Arab er farbar for havgående skip til Basra, mens mindre fartøyer kan gå helt opp til Bagdad. Eufrat har liten betydning for samferdselen. Basra og Umm Qasr har tradisjonelt vært landets viktigste havnebyer, men Basra har i lange perioder vært stengt.