Irak har om lag 40 millioner innbyggere, og befolkningsveksten er relativt høy. Irak ble dannet av tre ulike provinser i Det osmanske riket, og er derfor et av de mest etnisk, språklig og religiøst sammensatte landene i Midtøsten. Noen av minoritetsgruppene eksisterer kun i noen få irakiske landsbyer. Selv om landets ulike grupper historisk sett har levd relativt fredelig side om side, har autoritære regimer på 1900- og 2000-tallet bidratt til konflikt og borgerkrig ved å spille på og utnytte skillelinjene mellom stammer, religioner og etniske grupper. I dagens Irak bidrar en svak stat med lav legitimitet til at tilknytningen til distinkte grupper – og stammer – står sterkt.
Iraks befolkning
Bagdad ligger på begge sider av elven Tigris. Byen, som har nærmere 7 millioner innbyggere, har siden 1991 lidd under sanksjoner og flere kriger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Gateselger i Irak.
Om lag 95 % av befolkningen i Irak er muslimer, delt mellom en sjiamuslimsk majoritet og en sunnimuslimsk minoritet.
Sjiamuslimer feirer arbain ved imam Husayns grav i Karbala i september 2021. Arbain feires den 40. dagen etter ashura for å minnes Husains død i slaget ved Karbala.
Trafikk i Bagdads gater i juli 2019. Bagdad er landets største by.
Demografi og bosetting
40 prosent av befolkningen er under 15 år, og over 70 prosent er bosatt i byer. Bagdad, Mosul og Basra er de tre største byene med befolkninger på over én million. Den gjennomsnittlig forventede levealder er på 77 år for kvinner og 73 år for menn. De mest tettbefolkede delene av landet er elveslettene omkring Eufrat og Tigris, med opptil 500 innbyggere per kvadratkilometer. De sørlige og vestlige ørkenstrøkene er derimot nesten folketomme. Enkelte beduinstammer lever fortsatt som nomader i ørkenen.
Etniske grupper
Etnisk og språklig utgjør arabere 75–80 prosent av befolkningen, mens den nest største gruppen, kurderne, utgjør 15–20 prosent. På tredjeplass er turkmener som utgjør rundt 7 prosent. Den tidligere store persiske (iranske) gruppen ble nesten halvert mellom 1969 og 1975, da over 65 000 ble utvist fra landet. Når det gjelder religion, tilhører de fleste irakiske kurdere sunniislam, mens den arabiske befolkningen er delt mellom sunni- og sjiaislam. Irak ble islamisert på 600-tallet. Sjiaislam vant innpass på 700-tallet, og flere av de tolv imamene er gravlagt på iraksk territorium. Irak har også en liten kristen befolkning, samt mindre religiøse minoriteter som jesidier, bahaier, shabaker, mandeere og noen få jøder.
Arabere
Etniske arabere dominerer i Irak, og er delt mellom sjia- og sunnimuslimer. Blant annet fordi det er politisk betent, finnes det ingen nøyaktig statistikk over religiøs eller etnisk tilhørighet. Over 60 prosent av den arabiske flertallsbefolkningen er sjiamuslimer, og de fleste av dem er bosatt i den sørlige delen av landet og langs Eufrat. Resten av den arabiske befolkningen er først og fremst sunnimuslimer og bor særlig i Bagdad og i den nordlige delen av landet. Det har ved flere anledninger vært konflikter mellom sjia- og sunnigrupperinger. Baath-regimet (frem til 2003) var sunnidominert, og den amerikanske invasjonen skapte grobunn for økte motsetninger mellom sunnier og sjiaer fordi amerikanerne i stor grad ekskluderte sunnier fra statsapparatet.
Kurdere
De irakiske kurderne lever i fjellene i den nordøstre del av Irak, en del av et større område bebodd av kurdere i Tyrkia, Iran og Syria. Kurderne krevde selvstyre allerede i 1920-årene. Et kurdisk autonomt område ble opprettet i 1974–1975, men uten reelt selvstyre. Kurdiske organisasjoner opprettet i 1991 egne selvstyreområder (Dohuk, Erbil og Sulaymaniyah) og i mai 1992 ble en kurdisk lovgivende forsamling valgt. Etter den amerikanske invasjonen i 2003 har kurderne hatt stor grad av selvstendighet, selv om de er avhengige av pengeoverføringer fra Bagdad.
Religiøse minoriteter
Iraks kristne befolkning er trolig etterkommere av den opprinnelige kristne befolkningen som ikke ble konvertert til islam på 600-tallet. Noen av Iraks kristne er assyrere, noen er del av den kaldeiske katolske kirke, mens andre er syrisk-ortodokse. Mange kristne flyktet til utlandet etter Baath-regimets fall i 2003. Siden har også mange søkt tilflukt i de kurdiske områdene. Den islamske statens okkupasjon i 2014–2017 førte til at enda flere hardt pressede kristne irakere måtte flykte fra sine hjemsted.
I tillegg til kristne finnes flere små religiøse minoritetsgrupper. I nordvest bor jesidiene, som tilhører en monoteistisk tro som har tatt opp i seg elementer fra jødedom, kristendom, islam og zoroastrisme. En annen religiøs minoritet er shabakene, som ofte regnes som sjiamuslimer men har sterke innslag av sufisme i sin religion. I Basra-området eksisterer trolig fortsatt mandeere, medlemmer av en jødisk-gnostisk sekt fra 200-tallet. Irakiske jøder har ellers i stor grad utvandret til Israel på grunn av forfølgelse.
Språk
En stor språkrikdom kombinert med at flere kulturelle grupper lever isolert fra hverandre, gjør at det er betydelige språkbarrierer mellom mange av Iraks innbyggere. Selv om det største offisielle språket arabisk snakkes av cirka 80 prosent av befolkningen, finnes det mange ulike arabiske dialekter. Kurdisk er det andre offisielle språket, og snakkes i det kurdiske selvstyreområdet i nordøst hvor de fleste har kurdisk som morsmål. Kurdisk – et indoeuropeisk språk beslektet med persisk – er siden 1972 likestilt med arabisk i undervisning og forvaltning i disse områdene. Dette har ført til at mange irakiske kurdere har begrenset kunnskap om arabisk. I tillegg til arabisk og kurdisk, snakker noen minoriteter helt egne språk: turkmensk, tyrkisk, aserbajdsjansk og gammelsyrisk. Mange er tospråklige.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrev Ove Pettersen
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.