Ion Iliescu

Iliescu ble født inn i en kommunistisk familie i en tid da kommunistpartiet var forbudt. Hans far oppholdt seg noen år i Moskva og satt senere fengslet i Romania. Iliescu utdannet seg som ingeniør og hydrolog i București og Moskva. I 1940- og 1950-årene steg han raskt i gradene i det rumenske kommunistpartiet, først i ungdomsorganisasjonen, deretter i hovedpartiet. Fra 1967 til 1971 var han ungdomsminister. Han var medlem av sentralkomiteen i partiet fra 1965 til 1984. Da hadde tilsidesettingen av ham for lengst begynt etter at han i 1971 hadde markert seg kritisk til enkelte sider ved partilederen Ceaușescus politikk, blant annet persondyrkingen. Han fortsatte å inneha stillinger av betydning, men var samtidig plassert på en politisk sidelinje. Som sjef for vassdragsvesenet fra 1979 kom han på nytt i konflikt med Ceaușescu, og fra 1984 ble han i stedet forlagssjef i Teknisk forlag, en stilling han hadde da kommunistregimene i Øst-Europa falt sammen høsten 1989.

Da også det rumenske diktaturet ble styrtet i desember 1989, skjedde det som følge av et spontant, folkelig opprør, samtidig som enkelte tidligere framtredende kommunister raskt fikk plassert seg i ledende posisjoner og slik kunne prege utviklingen den første tiden etter Ceaușescus fall 22. desember. Fremst blant disse var Iliescu, som ble landets de facto president fra 26. desember til det første valget i mai 1990. Iliescu selv har fremhevet at mye skjedde tilfeldig, at han nærmest ble skjøvet fram fordi mange visste om ham, og at han mente det var viktig å unngå et makttomrom etter regimets fall.

Iliescus kritikere har beskyldt ham og hans allierte (ofte kommunister som ikke var blant de mest kjente) for å ha «stjålet» den folkelige revolusjonen, delvis ved hemmelig planlegging, delvis ved de første dagene å late som det var en bred, folkelig allianse som styrte gjennom et nytt rådsorgan (Den nasjonale redningsfrontens råd), men uten at rådet ble innkalt. Beskyldningene gikk delvis også på at Iliescu og hans allierte brukte den foreløpige makten til å skape en fryktatmosfære med påstander om at «terrorister» truet revolusjonen, noe som førte til at flere ble drept etter at Ceaușescu ble henrettet 25. desember enn før han mistet makten og livet.

Ved det første presidentvalget i mai 1990 vant Iliescu en overlegen seier med 85 prosent av stemmene. Etter at en ny grunnlov var vedtatt i 1991, ble det holdt presidentvalg i 1992. I første valgomgang fikk han 47 prosent av stemmene, i andre valgomgang fikk han 61 prosent, mens motkandidaten Emil Constantinescu fikk 39 prosent. Ved neste valg i 1996 måtte Iliescu se seg slått av Constantinescu, men i 2000 kom han tilbake og vant på nytt presidentvalget for en fireårsperiode.

Selv om Ion Iliescu i kommunisttiden tidlig ble skeptisk til Nicolae Ceaușescus måte å styre på, regnet han seg som like mye kommunist som Ceaușescu. Da Iliescu i overgangsfasen 1989-1990 etter Ceaușescus fall stod fram som Romanias nye sterke mann, gikk han inn for frie valg med flere partier, men uttrykte seg samtidig på måter som kunne minne om Mikhail Gorbatsjovs slagord perestrojka om økonomisk reformpolitikk. Som president støttet Iliescu imidlertid arbeidet for medlemskap både i EU og i NATO. NATO-medlemskapet trådte i kraft på slutten av hans presidentperiode i 2004, EU-medlemskapet et par år senere (2007).

Etter at han gikk av som president i 2004, fortsatte Iliescu å være aktiv politiker som medlem av senatet, et av de to kamrene i nasjonalforsamlingen, til 2008, da han var 78 år. Han var helt siden grunnleggelsen av Det sosialdemokratiske partiet på begynnelsen av 1990-tallet (med skiftende navn) partiets ledende politiker. Men i 2005, etter avsluttet presidentperiode, tapte han valget om på nytt å bli partileder da han ble slått av Mircea Geoană. Som et plaster på såret ble det i 2006 opprettet et politisk betydningsløst verv for ham som ærespresident i partiet, et verv som ble sløyfet i 2020.

Iliescu er i dag omstridt i deler av det sosialdemokratiske partiet. Etter å ha blitt kritisert for at hans kommunistiske fortid skadet det sosialdemokratiske partiets anseelse, gikk han i 2014 til angrep på partimedlemmer som trodde de kunne kjøpe seg inn i et parti som en vanlig investering, og som var mer opptatt av personlig vinning enn å tjene samfunnets interesser. Han har vært opptatt av at hans eget parti ikke må gå bort fra eller skjule sin venstreorienterte og sosialdemokratiske identitet.

I 2019 ble Iliescu og noen andre siktet for forbrytelser mot menneskeheten ved å være ansvarlig for tap av menneskeliv forårsaket av det som påstås var en konstruert terrorfrykt i revolusjonsdagene i 1989. Et stort materiale er samlet inn, men noe av det ble avvist av Høyesterett i 2020, og prosessen er ikke avsluttet.

• Romanias historie
• Romanias samtidshistorie
• statsoverhoder i Romania