Ion Gheorghe Maurer

I 1920-årene var Maurer dommer i flere byer i Transilvania, og senere ble han advokat i București. I 1930-årene forsvarte han flere ganger arresterte medlemmer av det da forbudte kommunistpartiet.

Han ble selv medlem av partiet i 1937 og satt fengslet i 1942–1943. I fangeleiren ble han kjent med kommunistlederen Gheorghe Gheorghiu-Dej og hjalp ham å flykte i 1944.

Maurer var medlem av sentralkomiteen i kommunistpartiet i 1945–1951, varamedlem i 1952–1955 og medlem av sentralkomitéen og politbyrået i 1960–1974 (fra 1965 kalt eksekutivkomitéen).

Maurer var utenriksminister i 1957–1958, formann i nasjonalforsamlingens presidium (formelt statsoverhode) i 1958–1961 og statsminister i 1961–1974. Etter 1974 deltok han ikke lenger i det politiske livet, men beholdt sine materielle privilegier.

Da Nicolae Ceauşescu overtok som partileder etter at Gheorghiu-Dej døde i 1965, ble han foreslått av Maurer.

Som statsminister spilte han en betydelig rolle i Romanias økte kontakt med vestlige stater og Kina, noe som bygde opp om den mer uavhengige posisjonen som Romania inntok internasjonalt fra 1960-årene. Hans intellektuelle bakgrunn fra mellomkrigstiden bidro til å skille ham ut fra mange av de andre toppnavnene i det rumenske kommunistpartiet.

Et gammelt motsetningsforhold til enkelte andre med lang fartstid i partiet, blant annet Gheorghe Apostol, gjorde at han ikke ble spurt om å skrive under på det åpne brevet mot Ceauşescus politikk som seks partiveteraner offentliggjorde i mars 1989.

Maurer er den rumenske politikeren som har vært statsminister i flest år (13 år).

• Romanias historie