Faktaboks

Ingrid Espelid Hovig
Født
3. juni 1924, Askøy
Død
3. august 2018
Virke
Husstellærer, kringkastingsmedarbeider og kokebokforfatter
Familie

Foreldre: Forretningsfører, herredsagronom Ivar Espelid (1880–1946) og lærer Gudrid Eidnes (1883–1959).

Gift 23.6.1977 med arkitekt Jan Inge Hovig (11.5.1920–4.7.1977), sønn av lærer Johannes Sigurd Hovig (1895–1953) og lærer Gudlaug Pauline Tangstad (1900–69).

Ingrid Espelid Hovig

Ingrid Espelid Hovig

Av /NTB Scanpix ※.
Ingrid Espelid Hovig
Matprogrammene på NRK har hatt mange profilerte gjester. Her baker Ingrid Espelid Hovig sammen med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i 1996.
Ingrid Espelid Hovig
Av /NTB.

Ingrid Espelid Hovig var husstellærer, forfatter, oversetter, matveileder og Norges første fjernsynskokk. I nesten 40 år ledet hun Fjernsynskjøkkenet på NRK, totalt over 300 programmer. Forfatterskapet omfatter rundt 60 kokebøker som hun har skrevet og bidratt til. Kokebøkene hennes regnes som standardverk for moderne norsk matlaging.

Det er vanskelig å finne noen annen person som har hatt større innflytelse på norske hverdagskokker enn Ingrid Espelid Hovig. Da VG i 2013 hadde en kåring av «Norges 100 viktigste kvinner» plasserte juryen henne på 25. plass, men i lesernes avstemning rykket hun opp på 11. plass. Gjennom sitt virke bidro hun både til å formidle norske mattradisjoner og til å introdusere nye ting i norske kjøkken.

Bakgrunn

Ingrid Espelid Hovig ble født på KleppestøAskøy utenfor Bergen i 1924. Hun var datter av forretningsfører og herredsagronom Ivar Espelid (1880-1946) og lærer Gudrid Eidnes (1883-1959). Det skjedde mange endringer i kjøkkenet gjennom barndoms- og ungdomstiden hennes. Hundretusener flyttet fra gårdsbruk med stabbur og matkjellere til nye hus i byene. Stadig færre nordmenn produserte maten selv. Næringsmiddelindustrien vokste frem, og motorisert varedistribusjon sørget for at de nye varene ble å få på stadig flere steder. Tuberkulose rammet befolkningen hardt. «Sikringskost» styrket motstandsevnen. Skoleåret 1929/1930 ble Oslofrokosten innført. Grøt og velling ble erstattet av et kaldt brødmåltid med melk og appelsin eller gulrot, og en teskje med tran. Da Norge ble okkupert av tyskerne i 1940 endret mattilgangen seg raskt. Rett etter okkupasjonen ble importerte matvarer og fett, kaffe, kakao og sirup rasjonert. Så fulgte kjøtt, flesk, egg, melk, ost og andre melkeprodukter. I 1942 kom poteter og alle slags grønnsaker inn på rasjoneringskortet. Fiskeomsetningen ble kraftig regulert fra høsten 1943.

Espelid-familiens redning, som for mange andre, ble kålrot, sild og potet. «Rødbetebiff» stod også ofte på menyen. Når de samlet seg rundt «kakebordet» var kakene laget på erstatninger. Det var moren som inspirerte Espelid Hovig til å bli husstellærer. Hun hadde lagt merke til hvordan moren utnyttet alt, spesielt i årene etter krigen. Matkjelleren var fylt med saftflasker, syltetøy, hermetisert frukt og Norgesglass med kjøttkaker og koteletter. I løpet av krigsårene ble Espelid Hovig enda mer bevisst på betydningen av dyktighet i husstellet, og målet ble en plass på Statens Lærerinneskole i husstell på Stabekk i Bærum. Det var stor rift om plassene, men drømmen hennes gikk i oppfyllelse, og hun ble uteksaminert i 1950.

Hun arbeidet som hustellkonsulent i Opplysningsutvalget for fisk fra 1952 til 1962 og reiste rundt i landet og lærte folk om bruk og tilberedning av fisk og sjømat. Hun var fredskorpsdeltaker i Uganda fra 1968 til 1970 og programsekretær i NRK i en årrekke. Hun tilbragte også noen år i Paris for å lære om det franske kjøkken.

Livet bød på flere tragedier. Hun mistet storebroren under andre verdenskrig. Familien levde i usikkerhet om hans skjebne helt frem til 1988. På 1960-tallet fikk søsteren kreft, og hun tok da permisjon og flyttet hjem til barndomshjemmet. Søsteren ble 44 år. Ingrids ektemann, arkitekten Jan Inge Hovig (1920-1977), døde av hjerteinfarkt bare ni dager etter bryllupet. De traff hverandre da Ingrid var 49 år.

Norges første fjernsynskokk

Ingrid Espelid Hovig

Ingrid Espelid Hovig er kjent fra Fjernsynskjøkkenet på NRK. Dette bildet er tatt i 1974.

Ingrid Espelid Hovig
Av /NTB.

I 1956 ble Ingrid Espelid Hovig, som da var ansatt i Opplysningsutvalget for fisk, kontaktet av NRK for å lage i stand et fiskemåltid på den første prøvesendingen som skulle kringkastes. Det ble besluttet at hun skulle tilberede et utvalg silderetter. Dette var fire år før den offisielle åpningen av fjernsynskanalen. Programmet Fjernsynskjøkkenet startet opp i 1964 og dermed ble hun Norges første fjernsynskokk. Hennes første oppgave ble å lage noe spiselig av en bananstokk hentet på Filipstadkaia, i salater, tilbehør i middagsretter og til dessert. Det neste programmet handlet om hermetikk. Gjestene i programmet var ernæringseksperter og mesterkokker.

Fjernsynskjøkkenet ble tatt godt imot av anmelderne: «Hennes enkle, kvikke fjernsynsprogram, og hennes elskelige fremtoning, for ikke å snakke om den dialekten, var gårsdagens blinkskudd i Fjernsynet», skrev VGs anmelder etter programmet om småsei, som Espelid Hovig kalte pale. Det fantes imidlertid også noen kritiske røster. En av dem var journalisten og matskribenten Leif Borthen (1911-1979), som mente at hun måtte legge av seg «barnetime-for de-minste-tante-tonen». En annen mannlig anmelder mente programmene om mat, stell av stoffer og borddekking var kjedelig.

Den sterke sosialdemokratiske tankegangen som preget datidens politikk preget også Fjernsynskjøkkenets fremstillinger. Det var aldri tilfeldig hvilke retter som ble laget i stand, eller hvilke produkter som ble synliggjort. Maten og oppskriften som ble presentert, skulle etter regelen være plukket ut på grunnlag av hva slags ingredienser som var tilgjengelige for alle seerne over hele landet. I tillegg til å ta for seg norske mattradisjoner, var det også viktig å introdusere seerne for mer eksotisk mat og råvarer. Et viktig budskap gjennom hele perioden var å oppmuntre til et sunt kosthold. Det som ble anbefalt skulle hele tiden være i samsvar med de råd som ernæringsekspertene ga. Mange identifiserer Espelid Hovig med den lille persilledusken som pyntet mange av hennes retter, men persillen var noe langt mer enn pynt. Den var et symbol på de sunne råvarene, for ernæringsaspektet og matgleden var et fast grunnlag i hennes matlaging.

Hennes faste replikk «Så har vi juksa litt» – når hun forklarte hvordan tilberedning av et større måltid kunne presses inn i et halvtimes program – gikk inn som et stående uttrykk i det norske språk. Det var imidlertid komikeren Trond Kirkvaag som opprinnelig fant på frasen. I en av parodiene på Fjernsynskjøkkenet kunne han fortelle at osten som skulle brukes må stå i seks år for å modnes, og deretter bøyde han seg ned under kjøkkenbenken og tok opp et eller annet som skulle ha vært osten som hadde stått i seks år. Etter Kirkevaags påfunn begynte Espelid Hovig også å bruke uttrykket i Fjernsynskjøkkenet.

Programmet var i alle år en av NRKs mest sette programposter. Omkring 1990 svarte seks av ti at de regelmessig så på programmene. Langt flere av disse var kvinner enn menn, men også blant menn var seerandelen høy. Programmets popularitet økte med stigende alder. Programserien ble sendt frem til 1998.

Matlaging på TV – nytt og revolusjonerende

Espelid Hovig ledet Fjernsynskjøkkenet fra dets spede begynnelse tilbake på 1950-tallet og helt til 1998. I USA og Storbritannia kom de første tv-programmene om matlaging allerede på slutten av 1930-tallet. Dette var noe helt nytt. Før hadde man observert hvordan kvinner man kjente laget mat i eget kjøkken. Kjøkkenet var på denne tiden et lukket arbeidsrom som var helt atskilt fra presentasjonsrom som spisestue og stue. Når TV-mediet viste hele prosessen fra råvare til ferdig matrett fikk dette også konsekvenser for synet på matlaging. Selv om det hadde vært vanlig å vise tilberedningsprosesser i blader og magasiner, var likevel matlaging på fjernsyn noe nytt og revolusjonerende. Matlaging gikk fra å være det sosiologen Erving Goffman (1922-1982) ville kalt en kulisse-aktivitet (back stage) til å bli en scene-aktivitet (front stage).

I 1963 tok den amerikanske kokken og forfatteren Julia Child (1912-2004) initiativ til matlagingsprogrammet The French Chef. Hennes berømmelse og innflytelse i USA har ofte blitt sammenlignet med Espelid Hovigs betydning på norsk tv. I september 1991 var Child gjest i Fjernsynskjøkkenet og de to lagde middag med laks og jordbær.

Ernæringspolitikk i Fjernsynskjøkkenet

Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum
Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum hadde et langvarig samarbeid. Gjennom 75 programmer formidlet de hvordan man skulle lage mat i tråd med ernæringsmeldingens intensjoner, i teori og praksis. Bildet viser dem under lanseringen av boka Hverdagsmat i 1996.
Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum
Av .
Kostholdssirkelen
Espelid Hovig og Norum presenterte blant annet seerne for kostsirkelen – Erna Ring. Denne sirkelen skulle være en veiledning i god og dårlig ernæring. Mat og drikke i de grønne feltene (1-4) illustrerte de rette valgene. Det man fant i de røde feltene (5-6) burde imidlertid «brukes med vett».
Kostholdssirkelen
Av .

I årene etter andre verdenskrig ville man lage alt det man hadde gått glipp av. I følge Espelid Hovig var ikke dette nødvendigvis for seg selv, men at man ville gi det beste til dem man var glad i. Det resulterte i at maten ble både fet og søt: «Det skulle smake litt ekstra godt, man kunne bruke litt smør, en fløteskvett i sausen eller suppe, også til hverdags.» Dette hadde ikke vært vanlig verken før eller under krigen, og det ble veldig mye mettet fett. Denne kostholdsutviklingen bekymret helse- og ernæringsekspertene.

På midten av 1970-tallet la Landbruksdepartementet frem Statlig Melding 32 om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk (Ernæringsmeldingen). Et av de klare målene i meldingen var å få ned fettinnholdet i det norske kostholdet, og Fjernsynskjøkkenet ble et viktig talerør. Professor og ernæringsekspert Kaare Norum (1932-2019) var på denne tiden fast gjest i programmet. Hans forskningsfelt var fettstoffer, kolesterol, vitamin A og ernæringspolitikk.

Espelid Hovig og Norum formidlet gjennom 75 programmer hvordan man skulle lage mat i tråd med ernæringsmeldingens intensjoner, i teori og praksis. De presenterte blant annet seerne for kostsirkelen – Erna Ring. Denne sirkelen skulle være en veiledning i god og dårlig ernæring. Mat og drikke i de grønne feltene (1-4) illustrerte de rette valgene. Det man fant i de røde feltene (5-6) burde imidlertid «brukes med vett».

I 1995 fikk Espelid Hovig en stilling med tittel ambassadør for den sunne maten av Ernæringsrådet. Hun ble også engasjert i rådets arbeid med økt inntak av fisk og grønnsaker blant barn og unge.

Oppskrifter

Espelid Hovig formidlet i første rekke oppskrifter på hverdagsmat. På den annen side introduserte hun også seerne for ingredienser og retter fra flere lands kjøkken. I 1971 presenterte hun den da eksotiske pizzaen som noe man kunne bruke gulost til. Utover 1980-tallet laget hun egne programmer om det indiske, indonesiske og maliske kjøkken. I 1988 lærte Ingrid seerne å lage sushi og sukiyaki. Året etter ble hvitløken viet et helt program.

I august 1992 gjestet gründer og eier av kinarestauranten Ting Hai, Simon Yuen, Fjernsynskjøkkenet for å lære nordmenn å koke i wok. I programmet «Sterkt og flott» i 1995 var det tex-mex-mat som står på menyen, som chili-, tomat- og avokadosalsa. I stedet for å bruke maislompe slik de gjør i Mexico og Texas, valgte Hovig å servere chilien med potetlompe.

Den nye innvandringen fra Asia, Afrika og Sør-Amerika gjennom 1970- og 80-tallet brakte med seg mange nye ingredienser, nye matvarer, nye retter og spisemønstre. På få tiår hadde det i Norge, og spesielt i hovedstaden Oslo, skjedd en forbausende stillferdig og lite omtalt revolusjon i matveien.

Espelid Hovigs mange reiser og åpenhet for andre kulturer bidro nok også til at hun allerede i 1988 medvirket i en bok om innvandrere og mat. Boka hadde en lang liste med ingredienser som var nokså ukjente i Norge, deriblant aubergine, avokado, bulgur, couscous, koriander, nudler og søtpoteter.

Husmor i en brytningstid

På 1970-tallet økte kvinners yrkesaktivitet. Sammen med den økende interessen for feminisme førte dette til endringer i synet på kvinnenes plassering på kjøkkenet og hennes rolle som familiens matlager. Det ble også formidlet at de ikke måtte legge for mye arbeid i den daglige matlagingen. Likevel benket kvinnene seg foran skjermen da Espelid Hovig instruerte dem i hvordan de skulle gå frem på kjøkkenet. Hun ble anklaget for å inspirere kvinner til å bruke mer tid på kjøkkenet, og at hun i for liten grad oppfordret menn til å gjøre mer i hjemmet. Da et program om lutefisk ble sendt før julen 1972, oppfordret hun imidlertid mannen i huset til å tilberede retten.

Hvorvidt de mange besøkene av mannlige kokker i programmet hadde noen innvirkning på arbeidsdelingen i hjemmet er vanskelig å si. Det samme gjelder betydningen Kaare Norum fikk, en professor som ikke bare snakket om vitaminer, fiber og farlig fett, men også bakte brød i et velbrukt blårutet forkle. Man kan tenke seg at Fjernsynskjøkkenet på denne måten bidro til å nyansere og modernisere kjøkkenstellet i norske familier.

Den økte yrkesaktiviteten blant kvinner gjenspeilet seg i Espelid Hovigs formidling. Hun ga sine seere og lesere mange råd om enkel, rask og lettvint tilberedning, for eksempel «middag på en halv time», «oppskrifter på retter som kan lages mens potetene koker», seriematlaging for dypfryseren og ukebaking på tre timer, samt bruk av «nye kjøkkenmaskiner (food processor)» og «mat i mikrobølgeovn». Espelid Hovig var opptatt av at man ikke måtte ha skyldfølelse for å bruke halvfabrikata, og brukte selv suppeposer i sine programmer.

Forfatterskap

I 1967 debuterte Ingrid Espelid Hovig i bokform med boken Mat fra tv-kjøkkenet. Hun innledet boken med at mange ønsket seg fem år med TV-kjøkken i reprise i et sakte medium. Kapitlene refererte til utgaver av Fjernsynskjøkkenet med samme navn og tema. Hun var redaktør av bestselgerne Gyldendals store kokebok (1979) og Den rutete kokteboken (1982). I 2010 ga hun ut Ingrid og Eyvinds livretter sammen med Eyvind Hellstrøm, og i 2011 kom boken 365 brød og kaker. Totalt omfattet forfatterskapet om lag 60 bøker.

Gyldendals store kokebok

Da den tredje utgaven av Gyldendals store kokebok kom 1979 var Espelid Hovig hovedredaktør. Bokens målsetting var å lære nordmenn «kunsten å lage god, appetittvekkende og næringsrik mat». Til forskjell fra 1961-utgaven var det nå råvarene, og ikke hjelpemidlene som var viet særlig interesse. Det første kapittelet har tittelen «Kostlære». I det neste kapittelet, «Fra råvare til rett», fikk leseren en lett og instruktiv måte innsikt i hva som skjer ved tillaging av de ulike matvarene. Foruten bokens hovedkapitler som omhandlet sentrale matvarer, finnes også kapitler om baking, varekunnskap og innkjøpsråd. Et kapittel hadde tittelen «Å lage mat og kjøkkenredskaper». Her ble det i tekst og bilder vist de rette arbeidsmetoder, håndgrep og redskaper. I tillegg ble det gitt forklaring på vanlige matlagingsuttrykk, for eksempel koke i vannbad, trekke, panere, brasere, fritere, jevne, gratinere og flambere.

Den rutete kokeboken

Den rutete kokeboken
Ingrid Espelid Hovig med Den rutete kokeboken i 1994.
Den rutete kokeboken
Av /NTB.

I over tre tiår har Den rutete kokeboken vært standardverket innenfor matlaging. Boken ble første gang utgitt i 1982. Redaktøren var Ingrid Espelid Hovig. Den siste utgaven kom i 2015. Denne inneholder ca. 1800 oppskrifter. Den er Norges mest solgte kokebok gjennom tidene. I 2017 ble boken, etter en avstemning blant medlemmene i Norsk faglitterærforfatter- og oversetterforening, kåret til den beste norske sakprosaboken utgitt etter 1945. Boken hadde i 2018 solgt i over 400 000 eksemplarer.

Boken var opprinnelig oversatt fra svensk, men var blitt bearbeidet etter norske forhold. Bidragsyterne i den første norske utgaven var medisinere og fagfolk fra de forskjellige opplysningskontorene i landbruket. Den ble omtalt som et standardverk. I tillegg til matoppskriftene, ble det redegjort for generell kostlære, oppbevarings- og tilberedningsteknikker og «skikk og bruk». Boken skulle formidle oppskrifter for små og store hushold, hverdag og fest, nybegynnere og mer erfarne. Utstyret var ikke mer overdådig enn at man fant alt i de fleste hjem. Oppskriftene skulle være praktiske, tidsbesparende og økonomiske.

Det skiller tre tiår mellom den første og den siste utgaven, og flere av endringene i bøkene avspeiler også endringer i det norske spisemønsteret. I de første utgavene var pasta, ris og salater underkapitler. I de siste utgavene var de omhandlet i egne kapitler. Ferske friske grønnsaker hadde også fått en betydelig mer sentral plass. Det samme gjaldt for kapittelet med tittelen Smørbrødfest. Det blir opplyst at pizza opprinnelig kommer fra Sør-Italia og egentlig har betydningen kake. I følge Espelid Hovig, kunne «varm smørbrødkake» være et betegnende navn på retten. Mens retten da ble anbefalt som mat for spesielle anledninger, ble den i 1999-utgaven omtalt som en rett som «nesten har blitt en norsk nasjonalrett».

Kjøttsausen Bolognese hadde i 1982-utgaven overskriften Røre med kjøttdeig og tomater. I 1999-utgaven er sausen omtalt som den mest berømte spagettisausen. Både ingredienslisten og tidsangivelsen hadde blitt betydelig lenger. I 1982-utgaven blir spagetti og makaroni omtalt som drøy og billig mat som gjerne kan bytte ut poteten en gang iblant. Det gis en utførlig gjennomgang av de forskjellige spagetti- og makaronitypene. Makaroni anbefales servert sammen med kjøttkaker og pølser. Den kan også blandes inn i råkostsalater og stuinger i hvit saus til gratenger. Lasagne blir beskrevet som en populær rett.

I 1982-utgaven var hvalkjøtt omhandlet i et eget kapittel. Dette var borte i 1999-utgaven. I begge utgavene ble det gitt oppskrifter på en rett kalt Meksikansk biff. I den første utgaven ble retten tilberedt av hvalbiff stekt i margarin eller smør og krydret med salt, pepper og kayennepepper. Hvalkjøttet var byttet ut med storfekjøtt i 1999-utgaven.

Ettermæle

Også som pensjonist var Espelid Hovig aktiv i det offentlige ordskiftet. I et intervju i forbindelse med hennes 90-års dag i 2014 uttrykte hun bekymring over at kostholdsopplysning hadde fått mindre plass i matlagingsprogrammene. Folk hadde glemt at et solid og variert kosthold, med moderate mengder søtsaker og riktig fett, ville holdt dem innenfor normalvekt. På spørsmål om hva som opprørte henne mest, svarte hun: «Folk kjøper stadig mer ferdigmat. Foreldre tar seg ikke tid til å ta med barna på matlaging. Det er synd at skolen ikke er seg sitt ansvar bevisst. Undervisningen i skolen burde styrkes. Mat må man ha, mange ganger om dagen og hele livet.» Som pensjonist var hun ansatt som rådgiver for Sosial- og helsedirektoratet og konsulent for forlaget Gyldendal.

Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994. I anledning 70-årsdagen i 1994 ble «Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris» opprettet. Den tildeles personer som gjøre en særlig stor innsats for å formidle norsk mat og matkultur. Året før hun døde ble «Ingrid Espelid Hovigs kokkestipend» til den som reiser til Bocuse d’Or for Norge opprettet.

Ingrid Espelid Hovig døde i en alder av 94 år. Da hun ble bisatt ble det i Elisabeth Thorsens minnetale sagt at hun var en rollemodell i vennlighet, faglighet og trygghet, et moderne ikon for kvalitetssikkert hushold, avslappet og stilig og en smule kokett. I Gubalari. Festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag ble hun utropt av Henry Notaker som en av «De tre store. Hanna Winsnes, Henriette Schønberg Erken og Ingrid Espelid Hovig». Året hun døde ble et auditorium ved OsloMet – storbyuniversitetet gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.

Priser, utmerkelser og stipender

  • Matprisen 1972 (Opprettet av Opplysningskontoret for hermetikk og konserver)
  • Karl Evangs Pris 1983 (for fortjenestefullt helseopplysningsarbeid)
  • Nicolai Eeg-Larsens Pris 1985 (for fortjenestefullt opplysningsarbeid om kosthold og helse
  • Kringkastingsprisen 1986
  • Folkehelseprisen 1996 (Nasjonalforeningen for folkehelse)
  • Jubileumsprisen for sunt bondevett 1996 (Norges Bondelag)
  • André Enghs gullnål (Høyeste utmerkelse for medlemmer og ikke medlemmer, Norges Kokkemesteres Landsforbund)
  • Æresmedlem, Trondheimskokkenes Mesterlaug.
  • Æresmedlem, Drammen kokkemesterlaug.
  • Æresmedlem Matfestivalen i Ålesund.
  • Hederspris 1990 (Nasjonalforeningen for folkehelse)
  • Fea-prisen 1992 (Opplysningsutvalget for fisk)
  • Priors GULLFUGL 1993
  • Sølvpoteten 1994
  • Askøy kommunes kulturpris 1994
  • Ridder av St. Olavs Orden, 1. klasse 1994
  • Lifetime Achievement Award 1997 (International Association of Culinary Professionals)
  • Gullrutens hederspris 1999
  • Gourmand World Cookbook Awards ærespris 2008
  • Fyrtårnprisen 2009
  • Det Norske Måltids Hederspris 2011

Utvalgte utgivelser

  • Ingrid Espelid ber til bords (1967)
  • Som ein dråpe i sand: To år i Uganda (1970)
  • Lett traktering (1973)
  • Bli slank med et smil (1976)
  • Gyldendals store kokebok (redaktør, ny utgave 1979)
  • Mine beste kjøkkentips (sammen med Hans Jebsen, 1981)
  • Den rutete kokeboken (redaktør, 1982)
  • God mat = god ernæring (sammen med Kaare R. Norum, 1984)
  • Velkommen til mitt kjøkken. 20 år i Fjernsynskjøkkenet (1985)
  • Hus & Hjem (redaktør for bind 6, Husholdning til hverdag og fest, 1985)
  • Velkommen til mitt kjøkken (1985)
  • Maten en hjertesak (sammen med Kaare Norum,1987)
  • Ingrids beste julemat (1988)
  • Innvandra mat (sammen med Arnhild Skre, 1988)
  • Grønt er flott (1988)
  • Gyldendals nye store kokebok (1989)
  • Fisk til fest (1989)
  • Kjøtt til fest (1989)
  • Gode pastaretter (1989)
  • Varme småretter (1991)
  • Brødbakst (1991)
  • Skjell og skalldyr (1991)
  • Godt av kylling (1991)
  • Godt av bær (1991)
  • Friske salater (1991)
  • Godt i mikrobølgeovn (1991)
  • Godt av kjøttdeig (1991)
  • The best of Norwegian traditional cuisine (1992)
  • Høstetid (1993)
  • Gyldendals kokebok (1995)
  • Ingrids utvalgte (1996)
  • Hverdagsmat (I samarbeid med Statens ernæringsråd, 1996)
  • God, lett og rimelig hverdagsmat (i samarbeid med Statens ernæringsråd, 1997)
  • Floyds fjordfiesta (sammen med Keith Floyd, 1998)
  • Julegleder (sammen med Anne-Lise Mellbye, 1998)
  • Ingrid og kokken (2000)
  • Helt enkelt: en basiskokebok med fantastiske oppskrifter (2002)
  • Mine 80 klassikere: fra norsk og internasjonalt kjøkken (2004)
  • Julemat (2006)
  • Ingrids matminner (2007)
  • Ingrids matkalender (1999)
  • Kjøkkentips: Råvarer, utstyr og matlaging (sammen med Scott Givot, 2006)
  • Ingrids matminner (2007)
  • Den rutete fiskekokeboken (2007)
  • 365 sunne middager på en halv time (2008)
  • Ingrid og Eyvinds livretter (sammen med Eyvind Hellstrøm, 2010)
  • 365 brød og kaker (2011)
  • Den rutete kokeboken (2015)
  • Tradisjonen tro. Om Ingrids julemat og juletradisjoner (2021)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kolloen, Ingar Sletten. 2013. Ingrid. Oslo: Gyldendal norsk forlag
  • Borglund, Per A. 2007. 100 år med kokebøker. Mat, historie og mennesker. Oslo: Aftenposten forlag.
  • Brinch, Sara 2003. Der hvor maten bare er halve føden: Fjernsynskokken som mediefenomen. I: Blikkfang. Fjernsyn, form og estetikk. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bugge, Annechen Bahr. 2019. Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Krogstad, Anne. 2002. I matveien. Kulinarisk entreprenørskap blant etniske minoriteter. Oslo: Abstrakt forlag.
  • Gubalari. Festskrift til Ingrid Espelid Hovigs 75-årsdag. (1999). Oslo: Gyldendal forlag.

Faktaboks

Ingrid Espelid Hovig
Historisk befolkningsregister-ID
PFj00102061989M12011A

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg