Faktaboks

Ingerid Ragnvaldsdatter

Ingerid Ragnvaldsdotter

norrønt Ingiriðr Rǫgnvaldsdóttir

Død
1170
Levetid - kommentar
omtrentlig dødsår
Virke
Dronning
Familie

Foreldre: Ragnvald Ingesson, sønn av den svenske kongen Inge Stenkilsson; morens navn er ikke kjent.

Gift 1) med Henrik Svendsen Skadelår (død 4.6.1134), sønn av kongssønnen Svend Svendsen (død 1104); 2) ca. 1134 med kong Harald 4. Gille (ca. 1102–1136); 3) med Ottar Birting (død ca. 1146); 4) med Arne kongsmåg på Ståreim.

Brordatter av dronning Margrete Fredkolla (død 1130); mor til kong Inge 1. Haraldsson Krokrygg (ca. 1135–1161), Orm Ivarsson kongsbror (død 1184) og biskop Nikolaus Arnesson (ca. 1150–1225); svigermor til Brigida Haraldsdatter (nevnt 1130–1202); mormor til kong Filippus Simonsson (død 1217).

Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge

Ingerid hadde stor innflytelse på sønnen Inge Haraldsson Krokrygg, som var konge fra 1136 til 1161. Tegningen forestiller Ingerid, Inge og lendmannen Gregorius Dagsson. Tegning av Erik Werenskiold.

Ingerid Ragnvaldsdatter var en norsk dronning i årene 1134 til 1136, da hun var gift med kong Harald Gille. Hun var mor til kong Inge Krokrygg (1135—1161), som ble satt på tronen ett og et halv år gammel, sammen med sin tre år gamle halvbror Sigurd, da Harald Gille ble drept i desember 1136. Under disse barnekongenes tid har trolig Ingerid operert i kretsen av lendmenn som foresto formynderstyret inntil barnekongene ble myndige. Det er uvisst hvor stor makt hun har utøvd, men hennes stabile posisjon under hele perioden antyder at hun kan ha spilt en ledende rolle i det såkalte lendmannsstyret.

Skandinaviske slektskapsforhold

Ingerid Ragnvaldsdatter ble trolig født i 1108, i en svensk kongeslekt. Hun var sønnedatter av Inge Stenkilsson, som markerte seg med å være en av de første kongene som forente Østgøtaland, Vestgøtaland (se Götaland) og Svealand til ett svensk rike. Han var også svært aktiv i kristningen av Sverige.

Det er usikkert hvor Inges slekt holdt til, men både han, hans hustru og deres sønn, Ingerids far, ser ut til å være gravlagt i Vreta kloster i Østgøtaland, noe som antyder at dette kan ha vært et egnet sted for kongeslektens setegård.

Ingerid ble tidlig foreldreløs, hennes mors navn er ukjent, og hennes far, Ragnvald, er omgitt av en viss mystikk, i og med at han ikke tildeles noen rolle i de svenske kildene. Dette kan imidlertid skyldes at han døde såpass ung at han ikke rakk å sette noen spor – annet enn datteren Ingerid. Hennes verge ble etter hvert farens søster Margareta Ingesdotter, kalt Margareta Fredkolla, som ved begynnelsen av 1100-tallet hadde giftet seg med den danske kong Nils. Som dronning i Danmark skal Margareta ha tatt en aktiv del i styret, og som arving til Inges svenske gods har hun brukt sin rikdom politisk, som medgift til sine nieser i mektige ekteskapsallianser.

Ekteskapspolitikk

Slik ble Ingerid giftet bort, trolig allerede som 12-åring, til den danske Henrik Skadelår. Da han ble drept i et berømt slag i Fodevig i Skåne i 1134, giftet Ingerid seg få måneder etter med den norske Harald Gille, som kom som flyktning til Danmark. Omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen er uklare, men tid, anledning og eiendoms- og ekteskapslover indikerer at Ingerid inngikk ekteskapet med Harald etter eget valg – i motsetning til den gang hun ble giftet bort av sin faster.

Ingerid hadde fire sønner med Henrik Skadelår i Danmark. De ble trolig igjen i Danmark til oppfostring, men dette er usikkert. I Norge fikk hun sin femte sønn, Inge, Harald Gilles eneste barn i ekteskap. Denne statusen som såkalt ektefødt skulle senere peke ut Inge fremfor Harald Gilles andre sønner på den norske tronen. Statusen som ektefødt var ikke i utgangspunktet avgjørende for den norske kongemakten, men dette endret seg i løpet av 1100-tallet etter påvirkning fra pavemakten, der barn innenfor ekteskap fikk høyere status enn barn utenfor, også som kongsemner. Denne endringen kom til å spille inn i kong Inges levetid på hans status som konge, og derved også på hans mors status, som nettopp i kraft av å være den ektefødte sønnens mor ser ut til å ha fått en fremtredende rolle.

Ingerid som kongelig aktør

Ingrid dukker riktignok sjelden opp i sagaenes beretninger som aktør. Kongesagaene har kun to scener der hun opptrer. Til gjengjeld er begge disse scenene viktige vendepunkt i fortellingene, der hennes inntreden er avgjørende for hendelsenes gang. Den første inntrer når Harald Gille nettopp er blitt drept i sin frilles seng i Bergen. Ingerid deltar da i en rådslagning der hun blir enig med lendmennene og hirden om å sette den avdøde kongens to mindreårige sønner på tronen, og hun reiser deretter over til Viken for å få sønnen hyllet på tinget i Borg. Slik trer hun frem i et øyeblikk der kongemakten er i krise, og fremstilles som en bidragsyter i å bringe kongemaktens videre i Harald Gilles slekt.

Den neste scenen foregår nesten 20 år senere, da sønnen Inge er blitt myndig, og har ikke bare broren Sigurd som medkonge, men også en tredje bror som har meldt seg som kongsemne, Øystein Haraldsson. På dette tidspunktet er imidlertid relasjonene mellom de tre kongene og deres folk blitt konfliktfylt, og Sigurds menn har begynt å drepe Inges. I denne situasjonen trer Ingerid inn i en berømt scene der hun egger sin sønn til å stå opp for kongemakten sin – om ikke han skal bli spilt ut av kongestolen. Inge lar seg overtale, hvorpå først Sigurd, deretter Øystein blir drept to år senere. Inge blir dermed enekonge, og Ingerids egging blir viktig vendepunkt på veien dit.

I mellomtiden har Inge også oppnådd gunst hos pavekirkens menn som har etablert seg i Norge, via en allianse med kongemakten. Det opprettes et erkebispesete i Nidaros i 1153, en viktig politisk og religiøs markering særlig overfor den danske kongemakten, som til da har huset erkebispesetet for hele Skandinavia. Den danske krønikeskriveren Saxo Grammaticus fremstiller da også opprettelsen av erkebispesetet i Nidaros som en politisk seier for det norske kongeriket, og tilsvarende tap for det danske. Hvem som har gått i bresjen for samarbeidet med pavekirken som ledet frem til denne statusen, sies ikke direkte, bortsett fra at det er Inges krets blant de tre kongene som peker seg ut. å Ingerid kan ikke utelukkes å ha spilt en rolle som sin sønns formynder i opptakten til alliansen med pavekirken i 1153.

Kildenes taushet

Ingerid Ragnvaldsdatter kommer til syne i kildene langt på vei indirekte, eller i korte notiser spredt, ikke bare utover i kongesagaene, men også hos den danske Saxo Grammaticus' Gesta Danorum og i Sverres saga. Indirekte kommer hun til syne gjennom de ti barna hun fikk og mennene hun giftet seg med. Etter ekteskapet med Harald Gille fikk hun sønnen Orm utenfor ekteskap, som gjennom tilnavnet kongsbror signaliserer at tilhørigheten til kong Inge, via morens linje, var en ære som ble knyttet til ham resten av livet. Orm kongsbror ble en mektig lendmann og forsvarer av Inge og senere kong Magnus Erlingsson. Magnus var sønnen til Kristin Sigurdsdatter, som var Sigurd Jorsalfares datter og en slektning av Ingerid.

Ingerid giftet seg så med en lendmann i kretsen rundt Harald Gilles andre sønn, Sigurd, hirdmannen Ottar Birting. Ekteskapet var sannsynligvis politisk, og fant sted på samme tid som de to mindreårige sønnene fikk slått sammen sine hirder til felles forsvar for sitt kongedømme. Da Ottar Birting ble drept noen år senere, giftet hun seg for fjerde gang, med Arne til Stårheim. Også han fikk tilnavn gjennom ekteskapet med Ingerid, og ble kalt Arne kongsmåg («kongs-svoger»). Han kjempet først for Inge, og senere for Magnus Erlingsson.

Ingerid Ragnvaldsdatter og Arne kongsmåg fikk fire barn, tre sønner og én datter. Blant disse finner vi flere som også kjempet på samme side mot krefter som ønsket å felle Magnus Erlingsson, deriblant kong Sverre, som kom til landet i 1177.

Ingerids etterslekt

På dette tidspunktet er Ingerid Ragnvaldsdatter forsvunnet ut av kildene, og det er usikkert når hun døde. Kontinuiteten i hennes etterkommeres kamp for de som hadde tilhørt Inge Krokrygg og Magnus Erlingssons krets er imidlertid påfallende, der både svigersønner, sønner og sønnesønner kjempet i den samme kretsen som hadde drevet frem Inges tid som enekonge.

Sentralt blant disse er Ingerids sønn med Arne, Nikolas Arnesson, som skulle bli leder for baglerne og en av kong Sverres iherdigste motstandere. Det er også han som får Sverres saga til å røpe at minnet om Ingerid satt sterkt igjen da denne sagaen ble skrevet ned, på slutten av 1100-tallet. I en hånlig karakteristikk av motstanderen Nikolas skal Sverre ha sagt: «[…] om vi nå skal regne opp alle etterkommere etter Ingerid, så er det få en kan stole på i den ætten.»

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Fagerskinna. Oversatt av Edvard Eikill, Saga Bok 2008: 359, 362, 369.
  • Heimskringla, «Soga om Harald Gille og Magnus Blinde» 1, 15.
  • Heimskringla, «Soga om Haraldssønene» 1, 14, 16, 27.
  • Heimskringla, «Soga om Håkon Herdebrei» 18.
  • Heimskringla, «Soga om Magnus Erlingsson» 2.
  • Morkinskinna. Omsett frå norrønt av Kåre Flokenes, Dreyer Bok Stavanger: 280, 285 f, 302 f, 313
  • Saxo Grammaticus, Danmarkskrøniken, Genfortalt af Helle Stangerup, Aschehoug Dansk Forlag, 1999: 115.
  • Sverres saga. En tale mot biskopene. Oversatt av Anne Holtsmark. Thorleif Dahls Kulturbibliotek, 1961, s. 188.
  • Ågrip. Omsett av Gustav Indrebø. Det Norske Samlaget 1973: s. 81.
  • Haastrup, Ulla og Lind, John H., 2016. ”Dronning Margrete Fredkulla. Politisk magthaver og mæcen for byzantisk kunst i danske kirker i 1100-tallets begyndelse” i Hermanson og Magnúsdottír (red.). Medeltidens genus Kvinnors och mäns roller inom kultur, rätt och samhälle. Norden och Europa ca 300–1500, Göteborgs Universitet.
  • Hermanson, Lars 2000. Släkt, vänner och makt. En studie av elitens politiska kultur i 1100-talets Danmark, Göteborgs Universitet.
  • Hervik, Frode, Nedrebø, Yngve og Gjerland, Berit 2006. Dronning Ingerid og bisp Nikolas, Selja Forlag.
  • Lindberg, Markus 2010. ”Det ligger en kung begraven. Vreta kloster kyrka som gravplats,” i Tagesson, Regner, Alinder & Ladell (red.). Fokus Vreta kloster. 17 nya rön om Sveriges eldsta kloster, Riksantikvarieämbetets Arkeologiska Undresökningar Skrifter No 77.
  • Ringvej, Mona 2022. Dronning Ingerids land, Spartacus Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg