norsk forfatter og oversetter. Debuterte med diktsamlingen Det er nå det er like før (1976), fulgt av Klodedikt (1979). Hablabaror – Munnenes bok (1983) forener språkkritikk og sivilisasjonskritikk, i dikt der ordlek og syntaksoverskridelser er sentrale elementer i en poetisk erkjennelsesprosess. I Dobbel dame mot løvens ørken (1986) er syntaksen strammere, men gjennom sin frie billedbruk og intertekstuelle spill trer diktsamlingen samtidig inn i et dialogforhold til surrealismetradisjonen. Etter prosasamlingen Pinlige historier (1991) og barneboken Hugo og de tre som forsvant (1992; sm.m. Torgeir Schjerven), fulgte diktsamlingen I rosen (1993), som bl.a. gjennom poetisk fortettede politiske dikt fortsetter den utprøving av språkets kommunikative og erkjennelsesmessige muligheter som preger forfatterskapet. I diktsamlingen Fraværsdokumenter (2000) spiller hun på både tragiske og komiske strenger.
Med samlingen Trask. Forflytninger i tidas skitne fylde (2003) oppnådde hun sin største fremgang, og samlingen ble tildelt Brageprisen 2003. I 2005 kom fem av hennes diktsamlinger som en samlet utgivelse under tittelen 5 x Hansen. Hansen har også gjendiktet forfattere som Vicente Aleixandre, Rafael Alberti, Juan Gelman og Märta Tikkanen. Gyldendalprisen 2003. Leder i Den norske Forfatterforening 1997–99.
Anbefalte lenker
- Dagbladets forfatterside om Inger Elisabeth Hansen
- Aftenpostens forfatterside om Inger Elisabeth Hansen
- Aschehougs forfatterside om Inger elisabeth Hansen