Ingeniørvåpenet er det våpen (den troppeart) i Hæren som utdanner befal, spesialister og soldater til de avdelinger som har ansvar for at styrkene har den nødvendige evne til mobilitet, antimobilitet, beskyttelse og ABC-vern.
I det norske forsvaret har ingeniørtroppene som eget våpen. Det ble opprettet som en operativ del av Hæren i 1888, og inngikk da i de stridende styrker. I 1814 ble Det norske ingeniørkorps opprettet; fra 1818 Den kongelige norske ingeniørbrigade. Dette var ingen brigade i egentlig forstand, idet den opprinnelig besto av bare én avdeling. Denne dannet så grunnlag for etableringen av Ingeniørvåpenet i 1888.
Hærens samband ble skilt ut fra Ingeniørvåpenet som eget våpen i 1945.
Ingeniørvåpenet har røtter tilbake til 1688, som Den norske fortifikasjonsetat, og da mest i rollen som en bygningstjeneste. Fortifikasjonsenheten var ikke en egen militær avdeling som sådan, men var ledet av offiserer og løse oppgaver for forsvarsmakten, gjerne ved bruk av soldater fra andre deler av Hæren.
Ingeniørvåpenet dekket tradisjonelt behovene for fagutdannet befal til både Hærens og de andre forsvarsgrenene, så vel som daværende Forsvarets bygningstjeneste. Ingeniørbefalet fikk, og får fortsatt, spesialisert utdanning blant annet innenfor bygg- og anleggsteknikk.
Ingeniørvåpenet skal støtte andre avdelinger, og sikre at de kommer seg fram, og at de har fysisk beskyttelse. Typiske oppgaver er å sikre framkommelighet i form av veier og broer, inklusive brolegging der broer ikke finnes, eventuelt er sprengt, samt å bidra til oversetting av tropper over elver og vassdrag ved hjelp av ferger. Til å sikre sikker framkommelighet hører også minerydding.
Omvendt skal ingeniørtropper forhindre eller forsinke motstanderens framrykking, inklusive ved å sprenge broer og legge ut miner. Under felttoget i 1940 bidro ingeniørtropper til å forsinke de tyske styrkenes framrykking blant annet ved sperre- og ødeleggelsesarbeider. Dette innebar å sette opp sperringer som oppholdt framrykkende avdelinger, og å sprenge broer og veier for ytterligere forsinkelse.
Ingeniørtropper skal videre etablere leire og befestninger, og sikre disse; framfor alt i felt. Dette har i nyere tid også inkludert en rekke internasjonale operasjoner. I enkelte norske styrkebidrag til slike har ingeniøravdelinger (også kalt pionertropper, eller pi-tropper) inngått.
Ingeniørvåpenet har også hatt ansvar for å utdanne og stille ABC-vernavdelinger, det vi si avdelinger med kompetanse og kapasitet innen krigføring med – med vekt på beskyttelse mot – atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen. Dette er nå kjent som CBRN-våpen, som er en engelskspråklig bokstavkombinasjon for chemical, biological, radiological og nuclear våpen. På norsk tilsvarer dette kjemiske, biologiske, radioaktive og kjernefysiske våpen. Disse betegnes også som masseødeleggelsesvåpen.
Ingeniørvåpenet er et fagområde innen Hæren, med ansvar for at forsvarsgrenen har den nødvendige kompetanse for å løse tildelte oppgaver. Våpenet består i dag av én bataljon, som inngår i Brigade Nord, og en fagsjef.
Utdanningen av ingeniørsoldater så vel som -befal skjer ved Ingeniørbataljonen ved Maukstadmoen leir, i Skjold garnison i Troms. Ingeniøravdelinger fra bataljonen er fast forlagt både der, og i Rena leir, i Østerdal garnison i Innlandet. Bataljonen har også et amfibiesenter i Hellarbogen i Nordland. Ingeniørvåpenet hadde til 2004 sin hovedleir med øvingsavdeling på Hvalsmoen på Ringerike.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.