Industristaten er en betegnelse på industripolitikken i vestlige land i tiden etter andre verdenskrig, da man hadde stor tro på statlig tilrettelegging og styring av industri.
Fra 1940-årene vokste det frem en visjon om fremtidens nye industristat i de vestlige land. Den var bygget på tendenser man mente å se i Amerika, og Amerika var på dette område fremtidslandet. Bakgrunnen var den stadige veksten i store byråkratiserte (private) industrielle enheter. Disse syntes å kunne vokse i retning av å bli de mest sentrale samfunnsinstitusjonene.
Dette tankegodset var ikke alltid så tydelig i den offentlige debatt, men det dannet et slags bakteppe for hvordan man tenkte seg fremtiden i det Arbeiderpartistyrte regjeringsapparatet i etterkrigstiden.
Fremtidssamfunnet ville altså bestå av store og perfekt byråkratiserte industrielle enheter, eller konglomerater. Disse skulle ledes av direktører som var eksperter på industridrift. Eierne og markedet ville dermed miste mange av sine funksjoner til teknokrater og byråkratier.
Den nye industristat var altså nøye knyttet til det som er kalt direktørkapitalismen (på engelsk «managerial capitalism»).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.