Indira Gandhi ble født i Allahabad 19. november 1917, og var eneste barn av Jawaharlal Nehru og Kamala Nehru. India var på denne tiden en britisk koloni. Barndomshjemmet Anand Bhawan i Allahabad var et senter for den indiske uavhengighetsbevegelsen, der både hennes farfar og far var sentrale skikkelser. Hennes farfar Motilal Nehru (1861–1931) var partiformann i Kongresspartiet i periodene 1919–1920 og 1928–1929, og hennes far Jawaharlal Nehru var generalsekretær i samme parti i 1923 og etterfulgte siden Motilal Nehru som partiformann i 1929. Indira Gandhis mor, Kamala Nehru, var også aktiv i uavhengighetsbevegelsen, men hadde tuberkulose og hadde flere opphold på sanatorier i Sveits og Tyskland fram til sin tidlige død i 1936.
Indira Gandhi hadde en uvanlig oppvekst preget av foreldrenes politiske aktivisme i uavhengighetsbevegelsen. Begge foreldrene tilbragte tid i indiske fengsler, og Indira Gandhis skolegang var en blanding av hjemmeundervisning og skolegang i Delhi, Allahabad, Pona (nå Pune) og Bombai (nå Mumbai) i India, samt i Sveits. I perioden 1935 til 1936 ble hun sendt til Viswa Bharati University i Shantiniketan under ledelse av Rabindranath Tagore, hvor hun studerte indisk kunst og kultur.
I 1937, kort tid etter sin mors død, begynte hun å studere moderne historie ved Somersville College i Oxford. Delvis på grunn av politisk aktivisme for uavhengighetsbevegelsen i India, delvis på grunn av den usikre situasjonen i Europa og andre verdenskrigs utbrudd, og delvis på grunn av svak helse, fullførte ikke Indira Gandhi sine studier her. Studietiden i Oxford kom likevel til å bli en viktig periode i Indira Gandhis liv. Det var her hun og familievennen Feroze Gandhi bestemte seg for å gifte seg med hverandre, og det var her hun fikk nye venner og politiske kontakter som kom til å bety mye for hennes senere politiske virke.
Hun kom tilbake til India i 1941 og giftet seg med Feroze Gandhi i Allahabad 26. mars 1942. Bryllupssarien hennes var av håndspunnet bomull (khadi) som hennes far Jawaharlal Nehru hadde spunnet under et av sine fengselsopphold som politisk fange under britenes koloniherredømme. Kort tid etter bryllupet iverksatte den indiske Kongressen «Forlat-India-kampanjen», og hele ledersjiktet i partiet ble fengslet. Indira Gandhi satt i fengsel i to perioder, fra september 1942 til mai 1943, og i 243 dager i 1943. I 1944 fødte hun sin eldste sønn Rajiv Gandhi, og to år etter ble Sanjay Gandhi født. På samme tid flyttet Indira, Feroze og de to barna til Lucknow, der Feroze Gandhi hadde fått jobb som sjef i National Herald, en avis grunnlagt av Nehru.
Med Indias selvstendighet i 1947 og med Jawaharlal Nehru som det selvstendige Indias første statsminister, flyttet Indira Gandhi og de to barna inn i statsministerboligen i New Delhi, og hun overtok rollen som sin fars offisielle vertinne og assistent. Med dette fikk Indira Gandhi en økende politisk rolle, og i 1959 ble hun ble valgt til president i Kongresspartiet.
Da Jawaharlal Nehru døde i 1964, overtok Lal Bahadur Shastri som statsminister. Indira Gandhi ble utnevnt til Rajya Sabha (overhuset) i det indiske parlamentet, og ble minister for informasjon og kringkasting i perioden 1964–1966.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.