russisk-amerikansk komponist. Han studerte først jus, men gikk helt over til musikken 1905, og hadde frem til 1908 Rimskij-Korsakov som lærer. Fra 1910 oppholdt han seg mye i Paris. I 1914, før den første verdenskrig brøt ut, var han for siste gang i hjemlandet. 1914–20 bodde han i Sveits. I 1920 bosatte han seg i Paris og virket der frem til 1939 (fransk statsborger 1934). I 1925 besøkte han for første gang USA, bosatte seg der 1939 og ble amerikansk statsborger 1945.
Han første betydelige verk, orkesterfantasien Fyrverkeri (1908), vakte Sergej Djagilevs oppmerksomhet. Djagilev, som var leder for ensemblet Ballets Russes, gav Stravinskij flere oppdrag, således ballettene Ildfuglen (1910), Petrusjka (1911) og Vårofferet (1913), som alle er basert på emner fra russisk sagnverden. Med utgangspunkt i den nasjonal-russiske tradisjonen viste Stravinskij her en ny djervhet i klang og rytmikk som ble opplevd som revolusjonerende. Ragtime for 11 instrumenter (1918) er et tidlig eksempel på Stravinskijs interesse for jazz.
I produksjonen etter ca. 1920 er det vanskelig å skille ut klare stilperioder, men man ser neoklassiske trekk, bl.a. i balletten Pulcinella (basert på Pergolesi, 1920), klaversonaten (1924), Dumbarton-Oaks-konserten (1938) og operaen The Rake's Progress (1951). Andre komposisjoner står mer som individuelle foreteelser og lar seg ikke så lett tilordne en bestemt stilretning. Det gjelder f.eks. opera-oratoriet Oedipus Rex (1927), Salmesymfoni for kor og orkester (1930) og Messe for kor og 10 blåsere (1948). I 1950-årene begynte Stravinskij å orientere seg innen tolvtonestilen. Betydelige komposisjoner fra denne tiden er bl.a. Threni for soli, kor og orkester (1958), balletten Agon (1957) og Requiem Canticles (1966).
Stravinskij kan karakteriseres som en av den moderne musikks veivisere. Han hadde meget stor innflytelse på den generasjon komponister som gjorde seg gjeldende i tiden mellom den første og den annen verdenskrig. I motsetning til Schönberg etterstrebet han en fornyelse på tonalt grunnlag. Målet var å skape en ikke-romantisk, «saklig» musikk, der det håndverksmessige tillegges stor verdi. En innfallsport til forståelse av Stravinskijs musikkoppfatning gir selvbiografien Chroniques de ma vie (2 bd., 1935), Poétique musicale (1942, forelesninger ved Harvard-universitetet 1939–40, norsk overs. 1949) og Robert Crafts utgivelser av samtaler med Stravinskij m.m. (1959–69).
Hovedverker
Orkesterverker
| Feu d'artifice (Fyrverkeri) |
1908 |
| Ragtime for 11 instrumenter |
1918 |
| Symfonier for blåsere |
1920 |
| Konsert for klaver og blåseinstrumenter |
1924 |
| Capriccio for klaver og orkester |
1929 |
| Konsert for fiolin og orkester |
1931 |
| Konsert for kammerorkester (Dumbarton Oaks) |
1938 |
| Symfoni i C |
1940 |
| Cirkus Polka |
1942 |
| Four Norwegian Moods |
1942 |
| Scherzo à la russe |
1944 |
| Symfoni i tre satser |
1945 |
| Ebony Concerto |
1945 |
| Konsert for strykeorkester |
1946 |
| Movements for klaver og orkester |
1959 |
Ballett
| L'oiseau de feu (Ildfuglen) |
1910 |
| Petrusjka |
1911 |
| Le sacre du printemps (Vårofferet ) |
1913 |
| Les noces |
1917 |
| L'histoire d'un soldat (Soldatens historie) |
1918 |
| Pulcinella |
1920 |
| Apollon musagète |
1928 |
| Le baiser de la fée (Feens kyss) |
1928 |
| Jeu de cartes (Kortspillet) |
1936 |
| Orpheus |
1947 |
| Agon |
1957 |
Opera
| Le rossignol (Nattergalen) |
1914 |
| Mavra |
1922 |
| Oedipus Rex, opera-oratorium |
1927 |
| The Rake's Progress |
1951 |
Kammermusikk
| Concertino for strykekvartett |
1920 |
| Oktett for blåsere |
1923 |
| Septett for 3 stykere, 3 blåsere og klaver |
1953 |
Klavermusikk
| Sonate |
1924 |
| Serenade i A |
1925 |
| Konsert for 2 klaverer |
1935 |
| Sonate for 2 klaverer |
1944 |
Vokalmusikk
| Le roi des étoiles, kantate for mannskor og orkester |
1912 |
| Salmesymfoni |
1930 |
| Babel, kantate for resitasjon |
1944 |
| Messe for kor og 10 blåsere |
1948 |
| Cantata for sopran, tenor, damekor og 5 instrumenter (etter eng. tekster fra 1400- og 1500-tallet) |
1952 |
| In memoriam Dylan Thomas for tenor, strykekvartett og trombonekvartett |
1954 |
| Canticum sacrum ad honorem Sancti Marci nominis for tenor, baryton, kor og orkester |
1955 |
| Threni for soli, kor og orkester |
1958 |
Videre lesning
