nordirsk presbyteriansk prest og politiker. Fanatisk motstander av den katolske kirke; ble 1969 dømt for oppfordring til vold mot katolikker. Som medlem av Europaparlamentet ble han i 1988 kastet ut av forsamlingen etter gjentatte ganger å ha avbrutt en tale av pave Johannes Paul og forsøkt å hindre ham i å tale til parlamentet. Paisley dannet 1972 sitt eget parti, Democratic Unionist Party (DUP), som han ledet helt til 2008. Medlem av det nordirske parlamentet til det ble stengt 1972 og av den nordirske forsamlingen 1998–2000. Medlem av parlamentet i London 1970–85, da han trakk seg i protest mot den anglo-irske avtalen om Nord-Irland. Gjenvalgt og på nytt parlamentsmedlem fra 1986 til han trakk seg i 2010. Medlem av Europaparlamentet 1979–2004.
Paisleys uforsonlige parti DUP ble ved parlamentsvalgene i 2005 det største partiet i Nord-Irland med over 33 % av stemmene, noe som bidro til økt polarisering i provinsen. Paisley måtte til slutt oppgi sin uforsonlige linje i forbindelse med valget 2007, der DUP igjen ble største parti. Etter lange og krevende forhandlinger ble Paisley våren 2007 førsteminister i en ny nordirisk samlingsregjering som også omfatter hans tidligere motstandere i Sinn Féin. Paisley trakk seg tilbake sommeren 2008 og ble etterfulgt av Peter Robinson. Har utgitt bl.a. Paisley, the Man and his Message (1976), No Pope Here (1982).