ILA

ILA er en virusinfeksjon hos atlantisk laks forårsaket av et orthomyxovirus, genus ISA-virus som er beslektet med influensavirus.

Sykdommen ble første gang påvist i Norge i 1984, men ILA ble på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet også påvist i Canada, Skottland, Chile, Færøyene, USA og Irland. I Norge er 99 prosent av ILA-tilfellene påvist hos laks i sjøoppdrett (det vil si matfiskanlegg), bare et fåtall tilfeller er påvist i ferskvann.

Reservoaret for ILA-virus er ikke fullstendig kjent, men spredning av ILA har blant annet skjedd ved handel med infisert smolt, vannbåren smitte når ILA-infisert materiale er blitt sluppet i sjøen uten først å bli desinfisert, brønnbåttransport, rømt oppdrettsfisk og liknende. Eksperimentelt er det vist at regnbueørret, sjøørret og sik kan være symptomfrie bærere av ILA-virus.

ILA er en generalisert infeksjon (det vil si septikemi) og målcellene for infeksjonen er endoteliale celler som kler den indre veggen av blodkar og i hjertet. Symptombildet er karakterisert ved anemi, væskefylt bukhule (ascites), svullen milt og blødninger i øye, hud og bukhinne. Blødninger i nyre, lever eller tarmvegg er ofte typiske funn ved undersøkelser av vevssnitt (histologiske undersøkelser). I uttalte tilfeller ses lokal vevsdød (nekrose) i lever og/eller nyre.