Høylandet

Berggrunnen i hoveddalen består av glimmerskifer. Øst for denne er det bratte og høye fjell av granitt med topper på 700–800 meter over havet, høyest er Nonsfjellet (927 meter over havet) på fylkesgrensen i nord. Vest for hoveddalen gir bergarten gneis jevnere fjellformer med topper opp til omkring 800 meter over havet. Til elva Søråa er det knyttet flere store vann, hvor Øyvatnet (10 km²) er størst. Søråa er kjent som en god lakseelv.

Over halvparten av befolkningen bor i og omkring tettstedet og administrasjonssenteret Høylandet. Bosetningen ellers finnes hovedsakelig i de slake, brede sidene av hoveddalen.

Folketallet i kommunen var relativt stabilt etter andre verdenskrig og frem til midten av 1980-årene. Siden har folketallet gått en del tilbake, i tiårsperioden 2003–2013 med 0,9 prosent. I perioden 2010–2022 var nedgangen på 6,1 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Høylandet.

Jord- og skogbruk er hovednæringene, og disse står for en betydelig del av sysselsettingen. Storfehold er den viktigste driftsformen, men det dyrkes også en god del korn. Skogen består mest av gran og er i vesentlig grad gårdsskog. Produktivt skogareal er på 218 187 dekar. I femårsperioden fra 2018 til 2022 ble det i gjennomsnitt avvirket 20 766 m³ tømmer per år.

Høylandet har forholdsvis lite industri, men likevel noe trevareindustri. Rehabiliteringssenteret Namdal rehabilitering KS åpnet i 2006. Dette er et interkommunalt selskap som eies av alle de ti Namdals-kommunene, samt Osen, som ellers regnes som en Fosen-kommune.

Norsk Revyfestival på Høylandet har siden 1897 blitt arrangert annethvert år.

Kommunens innbyggere var i 2020 sysselsatt innenfor følgende næringer (tall fra SSB):

• Primærnæringer: 12,8 prosent
• Industri, produksjon, energi: 18,4 prosent
• Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 23,5 prosent
• Offentlig administrasjon: 9,1 prosent
• Undervisning: 9,3 prosent
• Helse- og sosialtjenester: 24,0 prosent
• Personlig tjenesteyting: 2,9 prosent

Ifølge Statistisk sentralbyrå pendlet 217 av kommunens innbyggere til jobb i en annen kommune, mens 110 pendlet fra en annen kommune til Høylandet for arbeid (2020)

Fylkesveg 17, Kystriksvegen, går fra Namsos gjennom Høylandet og Helgeland til Bodø. Fylkesveg 775 går fra Høylandet sentrum i sørøstlig retning til Gartland, ved E6 og Nordlandsbanen i Grong, og fylkesveg 776 i nordvestlig retning, til Salsbruket i Nærøysund.

Høylandet skole er en kombinert barne- og ungdomsskole som holder til i nærheten av kommunesentret. Skolen har også tilbud om skolefritidsordning (SFO).

Høylandet barnehage har fire avdelinger for barn i alderen 0–6 år.

Høylandet hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Høylandet kommune tilsvarer soknet Høylandet i Namdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Mot slutten av 1800-tallet hørte Høylandet til Namdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Kommunen er med i Namdal regionråd sammen med Namsos, Flatanger, Leka, Osen, Grong, Namsskogan, Nærøysund, Overhalla, Lierne og Røyrvik.

På Eid, Mørkved, Romstad og Øy er det gjort funn fra steinalderen og eldre jernalder, men bygda antas først å være ryddet i yngre jernalder, og fra denne perioden er det mange funn, blant annet flere gravhauger.

Høylandet kirke, sognekirken, med 250 plasser er fra 1860. Drageid kapell er et åttekantet kirkebygg, oppført i tre i 1976 og har 90 sitteplasser. Kongsmoen kapell er en langkirke i tre oppført i 1937 og har 110 sitteplasser.

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en sølvfarget svane som flyr oppover mot en grønn bakgrunn; sangsvaner er årlig på trekk i kommunen. Kommuneblomsten er kvitveis (kvitsymre).

• Trøndelag
• Namdalen

• Høylandet kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Høylandet
• Høylandet kommune på Facebook
• Norsk Revyfestival Høylandet
• Høylandet: politisk og valg