Hærens merke
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Telemark bataljon
Telemark bataljon, som inngår i Brigade Nord, er en fleksibel stridsgruppe etablert for hurtig reaksjon, trent for nasjonal og internasjonal konfliktløsing, og som kan settes inn på kort varsel. Her er tre av TMBNs infanterister under en øvelse i 2014.
Av /Forsvaret.

Hæren er den eldste og største av Norges forsvarsgrener; den ble grunnlagt i 1628. er den tradisjonelle kjernen i Forsvaret, med hovedansvar for suverenitet over landterritoriet. Hæren er hovedprodusenten av norsk landmakt – og av norske styrker i internasjonale operasjoner.

Hæren utdanner personell som inngår både i Hærens egne avdelinger og fellesavdelinger i Forsvaret. Etter en sterk nedbygging av struktur og størrelse etter den Den kalde krigen har Hæren på 2000-tallet vært gjennom en moderniseringsperiode, med reorganisering og tilførsel av nytt eller oppgradert hovedmateriell. Denne utviklingen fortsetter, blant annet som følge av landmaktutredningen fra 2017.

Hæren har i flere tiår vært en hovedprodusent av norske bidrag til fredsbevarende operasjoner, og har i senere år høstet erfaring fra skarpe operasjoner; særlig i Afghanistan og Irak. Deler av Hærens hovedstyrke, Brigade Nord, står i beredskap for så vel nasjonale oppgaver som for utrykningsstyrker innen NATO-samarbeidet.

Hæren har to geografiske tyngdepunkt; ett i nord (med hoveddelen av kamp- og vaktstyrkene i Troms), og ett i sør (med hovedstyrken i Østerdalen, og vaktstyrker i Oslo).

Hærens samlede styrke i 2019 var på rundt 8500 personer, hvorav cirka halvparten vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Hærens struktur ble faglig utredet og politisk diskutert i 2017–2018, i forbindelse med en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Sjef Hæren (tidligere Generalinspektør for Hæren, GIH) siden 2020 er generalmajor Lars Sivert Lervik.

Oppgaver

Hærens hovedoppgave er å bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av og samvirke med allierte styrker og gjenopprette territoriell integritet. Hæren er således en viktig del av det norske terskelforsvaret. Hæren skal løse et bredt spekter av oppgaver, inklusive å stille grensevakt og kongevakt, gjennomføre komplekse landoperasjoner, alene eller sammen med allierte og partnere – og bidra til internasjonale operasjoner.

Organisasjon

Brigade Nord
Soldater ved Brigade Nord står oppstilt under sjefsskifte i Hæren i 2019. Siden starten på 2000-tallet er Brigade Nord den eneste gjenværende brigaden i Norge.
Av /Forsvaret.

Hærens organisering har gjennomgått betydelige endringer siden den kalde krigen, med nedlegging av et stort antall avdelinger. Kjernen i Hæren er den ene gjenværende brigaden, Brigade Nord, som også er ansvarlig for størstedelen av løpende styrkeproduksjon. For øvrig består Hæren av ledelse, utdanningsinstitusjoner og operative avdelinger.

Ledelse

Hæren ledes av Sjef Hæren (tidligere Generalinspektøren for Hæren, GIH). Denne leder Hæren gjennom sin stab, Hærstaben (HST), fra sitt hovedkvarter i Rusta leir, Bardufoss, Troms.

Sjef Hæren er Forsvarssjefens nærmeste landmilitære rådgiver, og inngår i Forsvarets ledelse. Han er gitt fagmyndighet for landoperasjoner, og har instruerende myndighet til alle Forsvarets avdelinger innen landmilitære spørsmål. Sjefen er ansvarlig for å styrkeprodusere (utdanne, utruste og oppøve) stridsklare styrker som stilles til disposisjon for Forsvarssjefen, og fører alminnelig kommando over Hærens avdelinger.

Personell

Grensepatrulje.
Hundepatrulje fra GSV ved den norsk-russiske grensen, 2015.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hærens styrkeoppsetting er på om lag 8500 personer: Rundt 4000 ansatte (hvorav cirka 3350 militære; de øvrige sivilt tilsatte) og om lag 4500 vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Dertil kommer hærreserven med soldater som er ferdig med sin tjeneste, men som kan kalles inn til forsterkning.

Førstegangstjenesten i Hæren er tolv måneder, og for noen kategorier personell 18 måneder.

Våpenarter

Hæren består av følgende våpenarter (troppearter): Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet, Ingeniørvåpenet, Hærens samband, Hærens våpentekniske korps, Hærens intendantur og Hærens transportkorps.

Avdelinger

Drilltroppen.
HM Kongens garde er best kjent for sitt vakthold og drill foran Slottet i Oslo. 3. gardekompanis drilltropp utfører drill foran Slottet, 2018.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hæren er organisert i en rekke operative avdelinger, og stiller hele eller deler av disse som styrkebidrag til operasjoner hjemme og ute.

Hærens hovedavdeling er Brigade Nord, som igjen består av flere bataljoner og andre enheter, de fleste forlagt i Troms, mens Telemark bataljon (TMBN) har standkvarter i Østerdalen. Fra 2019 er Porsanger bataljon etablert ved Garnisonen i Porsanger (GP). Denne inngår i Finnmark landforsvar (FLF), men er ikke en del av Brigade Nord. Hæren har to fredsoperative vaktstyrker, HM Kongens Garde (HMKG) og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), hvorav sistnevnte inngår i FLF. I tillegg kommer Operasjonsstøtteavdelingen og utdanningsinstitusjonene Hærens våpenskole og Krigsskolen (med Hærens befalsskole).

Hærstaben (HST) er Sjef Hærens ledelses- og styringselement, som skal sørge for at alle sider av dennes myndighetsområde blir tilfredsstillende ivaretatt, både faglig og forvaltningsmessig. HST ledes av en stabssjef, som også – på vegne av Sjef Hæren – har ansvar for den daglige drift av Hæren. HST har hovedkvarter i Rusta leir, Bardufoss.

Brigade Nord (Brig Nord) er Hærens og Forsvarets største avdeling, og utgjør tyngden i Hærens styrkestruktur. Brigaden er ett integrert samvirkesystem (combined arms system), med ni bataljoner og ett militærpolitikompani; med helikopterstøtte fra Luftforsvaret. Brigaden kan opptre som én samlet enhet (brigadeforband) eller stille enheter (styrkebidrag) fra én eller flere av bataljonene. Den består av flere fagmiljø og er sentral i soldatutdanning, og for produksjon av norske styrker til internasjonale operasjoner. Kjernen i Brigade Nord består av tre kampavdelinger (manøverbataljoner): Panserbataljonen og 2. bataljon i Troms, og Telemark bataljon (TMBN) i Østerdalen. TMBN inngår i Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS), med høy beredskap også for NATO. Flere andre deler av brigaden inngår også i HRS. Brigade Nord ledes av en brigadestab med en mobil brigadekommando. Brigaden har hovedkvarter på Bardufoss.

Etterretningsbataljonen (Ebn) var tidligere en del av Brigade Nord, men er nå direkte underlagt Sjef Hæren. Ebn består i hovedsak av vervede, profesjonelle soldater, og har sitt standkvarter i Setermoen leir, Bardu kommune i Troms. Til avdelingens oppgaver hører elektronisk krigføring (EK).

Porsanger bataljon er Hærens mekaniserte kampavdeling i Finnmark. Bataljonen ble etablert i 2019 for å styrke den framskutte, nasjonale landmilitære tilstedeværelse lengst nord. Avdelingen inngår fra 2020 i Finnmark landforsvar (FLF). Bataljonen har standkvarter på Porsangmoen ved Lakselv.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) er Forsvarets kongevakt; en lettinfanteribataljon med hovedoppdrag å vokte H.M. Kongen, hans nærmeste familie og dennes bebodde residenser. HMKG bidrar i tillegg til en synlig landmilitær tilstedeværelse i Norges hovedstad. Bataljonen har hovedkvarter i Huseby leir (Gardeleiren) på Huseby i Oslo.

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) er Forsvarets grensevakt; en lettinfanteribataljon med oppdrag knyttet til overvåking av grensen mot Russland. GSV har ett militært hovedoppdrag i suverenitetshevdelse i forbindelse med Norges interesser; og ett sivilt politioppdrag i overvåking av grenseavtalen mellom Norge og Russland samt overvåking av Schengen-samarbeidets yttergrense i nord. Bataljonen har hovedkvarter på Høybuktmoen ved Kirkenes.

Trenregimentet (til 2021: Operasjonsstøtteavdelingen) er Hærens instrument til understøttelse av daglig drift og operativ virksomhet, med hovedoppgave å levere base- og vedlikeholdstjeneste der Hæren er virksom, inklusive forpleining og forlegning, velferd og idrett, skyte- og øvingsfelt. Avdelingen ivaretar også Hærens kontakt med det sivile samfunnet. Operasjonsstøtteavdelingen har hovedkvarter på Bardufoss.

Hærens våpenskole (HVS) er Hærens kunnskapssenter for landoperasjoner; en utviklings- og utdanningsavdeling med hovedoppgave å utarbeide taktikk, teknikk og prosedyrer for landmilitær virksomhet i Norge. HVS har hovedansvar for å utdanne instruktører for Hærens styrkeproduserende avdelinger, og inkluderer flere fagmiljø. Avdelingen har også spesialisert fagansvar for hele Forsvaret. Våpenskolen har hovedkvarter i Rena leir ved Rena.

Krigsskolen (KS) var tidligere Hærens offisersskole og underlagt Sjef Hæren, men inngår nå i Forsvarets høgskole (FHS).

Materiell

Hærens materiell består dels av eldre utrustning, hvorav en del er modernisert (oppgradert). Noe materiell er erstattet av nye anskaffelser; andre anskaffelser i prosess – eller er forsinket. Brigade Nord er konfigurert for mobilitet og ildkraft, med særlig tyngde i de to mekaniserte manøverbataljonene (Telemark bataljon og Panserbataljonen) som er utrustet for høyintensive kampoperasjoner.

De to mekaniserte manøveravdelingene er begge satt opp med stridsvogn. Dette er den tyske Leopard 2 A4NO, med 120 millimeter kanon, samt Leopard 1 A5NOK, med 105 millimeter kanon. Hæren er videre utrustet med den svenske stormpanservognen (kampvognen) CV 9030, så vel som med pansrede personellkjøretøy. Stortinget har vedtatt å anskaffe nye stridsvogner, og det pågår (2019–2020) en prosess for innkjøp av slike.

Hærens tyngre våpen består blant annet av 81 millimeter bombekaster; 155 millimeter selvdrevet felthaubits; 84 millimeter rekylfri kanon Carl Gustav og panservernrakettsystemet Javelin. Nytt artilleri, K9 Thunder, kom til Norge i desember 2019 og vil bli operativt i løpet av 2020. Til de lette våpnene hører 9 millimeter pistoler og maskinpistoler; 5,56 millimeter og 7,62 millimeter automatgevær, maskingevær og mitraljøse; samt 12,7 millimeter tung mitraljøse.

Hærens historie

Hæren er Forsvarets eldste forsvarsgren. Den moderne hæren ble etablert under dansketiden, i 1628. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 besto Hæren av 12 000 mann; fra 1866 økt til 18 000.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Hæren styrket, men svekket som følge av den nye forsvarsordningen av 1933. Da Norge ble angrepet i april 1940 (se Norge under andre verdenskrig), ble bare deler av Hæren satt inn i kamp. Etter kapitulasjonen ble det opprettet mindre hæravdelinger i Storbritannia, hvorav den største var kjent som Skottlandsbrigaden; såkalte polititropper ble satt opp i Sverige.

Etter krigen deltok Hæren med en brigade i okkupasjonen av Tyskland: Tysklandsbrigaden. I 1953 ble Brigaden i Nord-Norge opprettet som en stående brigade, basert på Tysklandsbrigaden. Hæren hadde under den kalde krigen 13 brigader, hvorav to stående: Brigaden i Nord-Norge (Brig N) og Brigaden i Sør-Norge (Brig S).

Etter den kalde krigen har Hæren gjennomgått store omorganiseringer, med kvantitative reduksjoner. Til 2005 ble den i vesentlig grad endret fra å skulle motstå utenlandsk invasjon til å kunne bidra til internasjonale operasjoner. Fra rundt 2015 er forsvar av eget territorium igjen den dominerende oppgaven.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg