Char Minar
Char Minar, moske med fire tårn, fra 1591.
Lisens: CC BY 2.0
Holi
Bildet er tatt fra Holi-festivalen i Hyderabad. Holio er en hindufestival som feires hver vår
Lisens: CC BY 2.0

Hyderabad er en by i India, hovedstad i delstaten Telangana, ved Krishnas bielv Musi. Storbyområdet har 8 944 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon). Byen var fra 1956 til 2014 en del av delstaten Andhra Pradesh, og regnes fortsatt (de jure) som hovedstad også i denne delstaten.

Byen har en stor muslimsk befolkning, og urdu er hovedspråk.

Næringsliv

Hyderabad er et regionalt senter for handel, administrasjon og kultur. Byen er også et viktig jernbane-, vei- og flyknutepunkt. Rajiv Gandhi internasjonale lufthavn åpnet i 2008 (arkitekt: Aviaplan ved Narud-Stokke-Wiig). Industrien omfatter blant annet produksjon av tekstiler, tobakksvarer, glass, papir og sukker. Siden midten av 1990-årene er det etablert mange foretak innen høyteknologi. Byen er sete for Osmania universitet, grunnlagt i 1918, Hyderabad universitet, grunnlagt i 1974, og flere vitenskapelige institusjoner og høyskoler. Det finnes arkeologisk museum, botanisk og zoologisk hage, planetarium med mer.

Bybeskrivelse

Gamlebyen ligger på sørbredden av Musi, og er omgitt av en 11 km lang mur. Her finnes mange moskeer og palasser, blant annet Char Minar (1591) med fire minareter, og Mekkamoskeen, en av verdens største moskeer, påbegynt 1614. På nordbredden ligger de tidligere britiske residenters palass i gresk stil (1803), og lengst i nord den tidligere garnisonsbyen Secunderabad, knyttet til Hyderabad ved en 1,5 kilometer lang spaservei over den kunstig anlagte innsjøen Husain Sagar. 10 kilometer vest for byen ligger den gamle festningen Golconda.

Historie

Hyderabad ble grunnlagt av sultan Muhammad Qutb Shahi i 1589, som hovedstad i kongedømmet Golconda. Etter at Hyderabad hadde kommet under stormogulen fra 1687, gjorde visekongen, som var av turkmensk avstamning, seg uavhengig i 1724 under tittelen Nizam-ul-Mulk. Under krigene i den følgende tid klarte de muslimske nizamer å balansere mellom partene, men gav seg i 1800 under britisk beskyttelse. Siden bevarte de noenlunde samme landområde og en stor grad av uavhengighet som fyrstestat. Ved delingen av India og Pakistan i 1947 nektet Hyderabad å slutte seg til India, men ble i september 1948 besatt av indiske tropper og holdt under militær administrasjon til den formelle opptagelse som stat i januar 1950. Hyderabad opphørte som stat etter omorganiseringen i november 1956; de marathitalende deler tilfalt Bombay (Mumbai), de telugutalende tilfalt Andhra Pradesh.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg