Hviterussland – natur. Hviterussland er et sletteland som strekker seg ca. 650 km i retning vest–øst. Landskapet bærer tydelig preg av nedisingen under siste istid. Her er tallrike lave morenerygger, jevnt avrundede drumliner, flyttblokker og tusener av små sjøer og sumper. De hviterussiske høyder er en sørvest–nordøst-gående morenerygg, som strekker seg fra nord for Brest gjennom Minsk, og fortsetter østover i Smolensk–Moskva-ryggen. Disse høydedragene, som er mellom 110 og 130 km brede og varierer i høyde mellom 150 og 300 moh., markerer sørgrensen for isens utbredelse og er den største av de baltiske endemorenene. Høydedragene danner vannskillet mellom Nemunas og Dvina, som begge renner til Østersjøen, og Dnepr med bielvene Pripjat og Beresina, som renner til Svartehavet. Sør for De hviterussiske høydene, på begge sider av Pripjat, ligger de store Rokitno-myrene.
Klimaet varierer fra temperert til kontinentalt. Middeltemperaturen i januar ligger mellom -7 og -9 °C og i juli mellom 16 og 18 °C. Nedbøren varierer ...
Les mer
En tredel av Hviterussland er dekket av skog, vesentlig barskog. Republikken har et av Europas største gjenværende urskogs-områder: statsreservatet Be ...
Les mer
Faunaen har store likhetstrekk med den vi finner i det østlige Polen. I skogene lever elg, hjort, rådyr, villsvin, rev, mårhund, ekorn og flyveekorn. ...
Les mer