Forfatningen fra 1994 har blitt endret ved folkeavstemninger 1996 og 2004, som begge har gitt presidenten utvidede fullmakter. Etter forfatningen er Hviterussland en uavhengig, enhetsstatlig og demokratisk republikk. Den øverste utøvende makt er lagt til presidenten, som også er statsoverhode. Denne velges i allmenne valg for fem år, frem til 2004 bare med mulighet for ett gjenvalg. Parlamentet, Natsionalnie sobranie, har to kamre, et representanthus (Palata predstavitalei) med 110 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år, og et republikkråd (Soviet respubliki) med 64 medlemmer – 56 valgt fra regionene og åtte utnevnt av presidenten. Stemmerettsalderen er 18 år.
Hviterussland har hatt spinkle uavhengighetstradisjoner, samtidig som landet var en av de mest utviklede republikker i Sovjetunionen. Dette har svekket de nasjonale og demokratiske strømninger i landet. Både politisk og økonomisk er derfor av-sovjetifiseringen kommet kortere i dette landet enn i noen av de andre europeiske tidligere sovjetrepublikkene. Landet er blitt omtalt som den siste sovjet-stat, og president Lukasjenko omtales som Europas siste diktator.
Aleksander Lukasjenko, som ble valgt til president i 1994, har styrt landet med økende diktatorisk myndighet. Folkeavstemningen 2004 gav offisielt stort flertall til å oppheve grunnlovsbestemmelsen som begrenset presidentens mandatperioder. Ved valgene i 2004 og 2008 besatte kandidater som støtter president Lukasjenko alle de 110 plassene i representanthuset. Observatører fra OSSE og EU har kritisert valgene som urettferdige, med omfattende valgfusk og betydelige formelle hindringer for opposisjonskandidater. Europarådet, hvor Hviterussland ikke er medlem, har også fordømt landet for omfattende brudd på menneskerettighetene. Hviterussland er det eneste land i Europa, hvor dødsstraff fortsatt praktiseres. Dette har blitt kritisert av EU, Europarådet, OSSE og en rekke land, herunder Norge, flere ganger.
Administrativt
Administrativt er landet delt inn i hovedstadsområdet samt seks regioner (voblast), og disse er igjen inndelt i 118 distrikter (rajon) med folkevalgte råd.