Etter at landet fikk status som egen sovjetrepublikk, oppmuntret myndighetene i 1920-årene til utviklingen av et nasjonalt teater. Det kom i første omgang til uttrykk gjennom etableringen av Janka Kupala-teateret i Minsk like etter at den hviterussiske sovjetrepublikken var etablert, og tok sikte på et repertoar som både var vest-europeisk, russisk og ukrainsk. Dessuten skulle det bygge på den århundregamle hviterussiske folkekulturen. De nasjonale stykkene bygde mye på folketradisjoner og dans, uttrykt gjennom soloopptredener.
Det russiske dramateateret i Minsk ble etablert i 1928 og baserte seg både på klassikeroppsetninger og et moderne repertoar, deriblant Gurbarevitsjs Fortet i Brest. Denne oppsetningen ble vist over store deler av Sovjetunionen. Operaen i Minsk ble åpnet i 1930 og har basert seg både på vesteuropeiske og russiske klassikere. Disse institusjonene representerer også i den senere tid basis i det hviterussiske teater.