Hviezdoslav debuterte i 1868. Hans poesi utmerker seg med en monumental musikalitet, filosofisk dybde og stor språklig og metaforisk rikdom. Den spenner fra senromantikk via realisme og impresjonisme til symbolisme.
Sentralt i hans diktning står eposet Hájnikova žena (Skogvokterens hustru, 1886), som er en hyllest til naturen og menneskene som lever i pakt med den. Mer tragisk i tonen er den like mesterlige diktsyklusen over bibelske temaer, Agar (Hagar, 1883), Ráchel (Rakel, 1891), Kain (1893), Vianoce (Jul, 1898) og Sen Šalamúnov (Salomos drøm, 1901), samt det mektige dramaet Herodes a Herodias (Herodes og Herodias, 1909). Disse verkene er et uttrykk for Hviezdoslavs dype kristne (lutherske) tro, men indirekte også for hans sorg over den slovakiske nasjonens lidelser. Eposene Ežo Vlkolinský (1891) og Gábor Vlkolinský (1901) gir et ironisk bilde av den utdøende slovakiske lavadelens selvgodhet.
Omfattende diktsykluser som Letorosty I-III (Sommervekster, 1885–1895), Prechádzky jarom (Vårvandringer, 1898), Stesky I-IV (Sorger, 1903–1906) og Dozvuky I-III (Etterdønninger, 1909–1911) veksler mellom naturlyrikk, filosofiske selvransakelser og engasjerte kommentarer til aktuelle begivenheter. Salmer og hymner (1895) er dikterens gripende samtaler med sin Gud. Krvavé sonety (Blodige sonetter), skrevet under den første verdenskrig, uttrykker en humanists lidenskapelige protest mot krigens galskap.
Hviezdoslav leverte også fremragende gjendiktninger av blant andre William Shakespeare, Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Aleksandr Pusjkin og Imre Madách.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.