kommune i Buskerud fylke, på den sørlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, grenser i nord til Røyken. Omfatter også noen små øyer sør for Hurumlandet, bl.a. Mølen, Ranvikholmen og Tofteholmen.
Natur
Berggrunnen består av Oslofeltets permiske magmabergarter i størstedelen av kommunen, hovedsakelig drammensgranitt. Det går en stripe grunnfjellsgneis i øst langs Oslofjorden, og en stripe kambrosilur langs kysten i sør. Landet hever seg nokså bratt fra sjøen til ca. 150 moh. Nesten 4/5 av arealet ligger mellom 150 og 300 moh. Karakteristisk for landskapet er skogkledde åser opp til 361 moh. (Stikkvannskollen), med smådaler innimellom, de fleste i nord–sør-retning. Sandungsdalen sør for vannet Sandungen (149 moh.) er den største. Den nordligste delen av dalen er flat, åpen og oppdyrket; den sørligste delen er trang og bratt. Tvers over Hurumlandet, mellom Drammensfjorden og Oslofjorden, ligger restene av en stor endemorene (isranddannelse). Den stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik (Svelvikmorenen) og er fremtredende ved Oslofjorden i Storsand vis-à-vis Drøbak. Endemorenen har demt opp Sandungen i innlandet. Jordbruksområdene ligger for størstedelen litt innenfor kysten i sørvest, utenfor morenen. Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen er fredet pga. interessant geologi og et egenartet planteliv. Plantelivet er rikest på Mølen, med kraftig lindeskog og misteltein.
Bosetning
En rekke steinalderfunn vitner om en meget gammel bosetning, blant annet er det mange gravhauger langs stranden. Dagens bosetning er konsentrert til tettstedene langs kysten, som 2004 hadde 73 % av kommunens innbyggere. Disse er Tofte (3169 innb), Sætre (2976 innb., herav 2933 i Hurum), og Holmsbu (329 innb.). Bosetningen finner en ellers særlig i Sandungsdalen med tettstedet og administrasjonssenteret Klokkarstua (519 innb.). Kommunen hadde i tiårsperioden 1994–2004 en årlig befolkningstilvekst på gj.sn. 1,1 %.
Næringsliv
Hurum kom tidlig med i den industrielle utvikling og er en typisk industrikommune. Allerede på slutten av 1700-tallet lå det et glassverk på morenetangen vis-à-vis Svelvik, og stedet kalles ennå Verket. Viktigste industribransjer er treforedling (Norske Skog). Denne bransjen sysselsetter 65 % av industriens sysselsatte (2001), kjemisk industri sysselsetter 16 % hvorav Dyno Industrier i Sætre (sprengstoffabrikk) er viktig. 51 % av de sysselsatte har arbeid utenfor kommunen (2001), hovedsakelig i Oslo, Drammen, Bærum og Røyken. Sandtak og grusdrift på Storsand og Verket; produksjon av mineralske produkter. Jordbruket er basert på kornproduksjon og hagebruk. Av jordbruksarealet nyttes vel 3/4 til korn og oljevekster (1999). Skogen er viktig, og det avvirkes ca. 15 500 m3 (2002) tømmer årlig, hovedsakelig gran.
Samferdsel
Rv. 289 går tvers over Hurumlandet, fra Verket til Sætre der den knyttes til Rv. 23 fra E6 i Frogn via Oslofjordtunnelen til Drammen. Fra Rv. 23 fører Rv. 165 til Slemmestad i Røyken. Fra Sætre går Rv. 281 rundt Hurumlandet, via Storsand, Filtvet, Tofte til Klokkarstua. Fergeforbindelse Verket–Svelvik.
Offentlige institusjoner
Deler av kommuneadministrasjonen ble 1994 flyttet fra Klokkarstua til Sætre (kultur-, oppvekst- og sosialsektoren). Teknisk etat holder til på Tofte. Alders- og sykehjem på Filtvet.
Hurum svarer til Hurum sogn og prestegjeld, Drammen prosti i Tunsberg bispedømme, Hurum lensmannsdistrikt i Søndre Buskerud politidistrikt og hører under Drammen tingrett.
Historikk og kultur
Hurum kirke er en middelaldersk steinkirke (bygd ca. 1150), vigslet Jomfru Maria. Døpefont og prekestol fra 1750. Like ved ligger Det huitfeldtske gravkapell med Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt ble sprengt i luften i slaget ved Køge Bugt 1710. Tronstad gård tilhørte slekten Bolt på 1300- og 1400-tallet og kom på slutten av 1600-tallet på familien Huitfeldts hender; lokalhistoriske samlinger på gården. Minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt som bodde her. Severdig er også strandstedet Holmsbu med billedgalleri.
Kommunevåpen
Våpenet (godkjent 1979) har to blå skråbjelker, dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn; illustrerer kommunens plassering.
Navn. Navnet kommer av norrønt Huðrimar, trolig av hunþō eller hunþi, 'jakt, fangst', og norrønt rimi, 'jordrygg': 'høydedragene hvor det drives jakt'.