kommune i Akershus fylke, omkring nordre del av Hurdalssjøen (175 moh.).
Kommunen omfatter i nord søndre del av Totenåsen, skog- og fjellområdet på grensen mot Oppland (Østre Toten). I vest omfatter Hurdal Skrukkelia med Gjødingelva.
Hurdal kommune er nr. 5 i utstrekning i Akershus, men er minst i henhold til innbyggertallet.
Natur
Berggrunnen består av Oslofeltets syenitter, som danner kollete, skogkledde åser med forholdsvis store høydeforskjeller. Akershus' og Hurdals høyeste punkter er Fjellsjøkampen i nord og Lushaugen på grensen til Gran kommune, Oppland, i vest, begge 812 moh. Ellers i kommunen når åsene 650–800 moh.
Ved munningen av Gjødingelva ligger et lite område med kambrosiluriske skifere. Hurdalselva, som munner ut i nordenden av Hurdalssjøen, er det andre viktige tilløpet til Hurdalssjøen.
Bosetning
Hurdal ble tidlig bosatt; gravhauger fra bronsealderen er funnet på en holme i Hurdalssjøen. På 1600-tallet innvandret en rekke finnefamilier som slo seg ned i utkanten av bygda, Skrukkeli og Brattli i vest. Mange stedsnavn vitner om denne finske innvandringen.
Dagens bosetning er hovedsakelig langs vestbredden av Hurdalssjøen og i Hurdalselvas dalføre med en konsentrasjon til tettstedet og administrasjonssenteret Torget (515 innb. 2004) like nord for Hurdalselvas munning. Kommunens andre tettsted, Prestegårdshagen, ligger på vestsiden av Hurdalssjøens nordende (263 innb. 2004). Noe bosetning også i Skrukkelia.
Næringsliv
Hurdal har høyest andel sysselsatte i primærnæringene i Akershus. Brukene er små og har vært drevet kombinert med skogsarbeid hos Mathiesen Eidsvold Værk, som eier mer enn 3/4 av skogen. Driften er etter hvert blitt sterkt rasjonalisert, og det er blitt langt færre arbeidsplasser i skogen. Årlig hugstkvantum er ca. 59 000 m3 (2002).
Hurdal har noe småindustri basert på skogen (sagbruk og trevareindustri). En del turisme både sommer og vinter. Mange av innbyggerne har arbeid i andre kommuner (49 % av yrkestagerne 2001), først og fremst Ullensaker (13 %), Oslo (12 %) og Eidsvoll (11 %). Nær Torget ligger Mathiesen-Eidsvold Værks administrasjon og planteskole med produksjon særlig av granplanter.
Samferdsel
Hurdal har riksveiforbindelser sørover på begge sider av Hurdalssjøen, Rv. 180 langs østsiden til E 6 ved Eidsvoll verk og Rv. 120 langs vestsiden til Nannestad og Gardermoen. Videre går riksvei (Rv. 180) gjennom Skrukkelia vestover til Hadeland, og en viktig fylkesveiforbindelse østover til Eidsvoll ved Minnesund. På Totenåsen og i skogområdene finnes et nett av skogsbilveier.
Offentlige institusjoner m.m
Driftsteknisk sentral for Norsk institutt for skogforskning nederst i Skrukkelias dalføre. På østsiden av Hurdalssjøen ligger Hurdalsenteret for blinde og svaksynte, drevet av Norges Blindeforbund. Her ligger også Haraldvangen leirskole for barn.
Hurdal svarer til Hurdal sogn og prestegjeld, Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme. Hurdal tilhører Eidsvoll og Hurdal lensmannsdistrikt i Romerike politidistrikt og hører under Øvre Romerike tingrett.
Historikk og kultur
Den første gården som ble ryddet, var Gjøding som i dag er Hurdal Prestegård. Hurdals Verk nord for Torget ble drevet som glassverk 1755–1895; omkring 1800 var det landets største glassverk med vel 300 arbeidere. Verket eies nå av Norsk Luthersk Misjonssamband og drives som folkehøyskole.
I Hurdal finnes flere nedlagte jerngruver (jfr. Eidsvold Værk). Hurdal kirke er oppført 1681–87 med tilbygg 1793, mye verdifullt inventar. På Garsjø nord i kommunen, ved den gamle kongevei Oslo–Trondheim over Totenåsen, ligger Hurdal bygdetun. Nord i bygda ligger Rognlisaga, restaurert sirkelsag drevet av vasshjul. Vest for Brattlia ligger Knaisætra med flere godt bevarte seterhus.
Hurdal har flere hoteller og overnattingssteder samt campingplass. Skisentrum ved Melby nordvest for Hurdal Verk (Hurdal Skisenter), et av Oslo og Akershus' største alpinanlegg.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en gull grankongle mot en grønn bakgrunn; henspeiler på at kommunen har mye granskog.
Navnet kommer av norrønt Hurðardalr, av elvenavnet Hurð, kanskje sammenheng med hverfa, 'snu', eller hurð, 'dør'. Navnet forekommer i tidligere tider også skrevet Urdadalr, trolig Urdalen; 'en dal rik på stein'.