sveitsisk reformator; studerte i Basel, Bern og Wien og ble innført i den humanistiske åndsretning. Magister i Basel 1506, samme år prest i Glarus, 1515 i valfartsbyen Einsiedeln. Han var bibelhumanist og reformkatolikk, inntil han som prest ved domkirken i Zürich fra 1518 ble påvirket av Luther. I 1522 utgav han sitt første reformatoriske skrift, et forsvar for overtredelse av de katolske fasteforskriftene. Samme år inngikk han hemmelig ekteskap, og ble kirkelig viet 1524.
I 1523 lot rådet i Zürich holde en disputas om reformasjonen, og da Zwingli gikk seierrik ut av den, ble klostrene opphevet og prestene påbudt å forkynne reformatorisk. I 1525 gjennomførte han med rådets støtte en ny gudstjenesteordning; bilder i kirkene, altre, orgler og salmesang ble avskaffet; gudstjenesten skulle bestå av skriftlesning, bønn og preken og fire ganger årlig altergang i meget enkle former. Zwingli måtte forsvare sin reformasjon på tre fronter: mot katolikkene, mot gjendøperne i Zürich og mot Luther, som ikke ville anerkjenne Zwingli på grunn av hans symbolske og spiritualiserende nattverdlære; en religionssamtale mellom dem i Marburg 1529 førte ikke til enighet.
Zwinglis hovedverk er Commentarius de vera et falsa religione (Kommentar om sann og falsk religion, 1525). Han falt i et slag ved Kappel, der züricherne kjempet mot de romersk-katolske skogkantoner.