Hordaland er navnet på det området som i den tidligste historiske tid, da Norge var delt opp i såkalte folkland, var hordenes stammeland. Harðanger (Hardanger) betyr trolig hordenes fjord, og Harðsær, som nå kalles Krossfjorden, betyr hordenes sjø.
I tidlig middelalder var betegnelsen Hordaland begrenset til navnet på kystdistriktene i det området som vi senere kjenner som Hordaland fylke, i motsetning til innlandsområdene Voss og Hardanger. Delingen av kystområdet i Sunnhordland og Nordhordland er kjent fra slutten av 1100-tallet. Sverres saga, der den eldste delen er fra 1180-årene, skiller således mellom vossinger, hardinger, nordhorder og sunnhorder.
Fra denne tiden omfattet den bergenske «bysysla» vanligvis både Nord- og Sunnhordland, tidvis også Voss og Hardanger. Samlet sett utgjorde disse fire områdene det Hordafylket, som ble organisert under Gulatinget, og som i store trekk svarer til Hordaland fylke slik det var avgrenset i perioden 1763–2019. Middelalderens Hordafylke er på denne bakgrunn mer omfattende enn de kystområdene som utgjorde det opprinnelige Hordaland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.