Horacio Quiroga

Som ung deltok Quiroga i forskjellige litterære grupper, og var spesielt interessert i den latinamerikanske modernistiske poesi, noe som ledet ham til å reise til Frankrike med sikte på å finne inspirasjon og kontakt med de store franske dikterne. Da han gikk tom for penger vendte han tilbake til Uruguay, hvor han grunnla en eksperimentell litterær gruppe: «El Consistorio del Gay Saber». I 1901 publiserte han sin modernistiske diktsamling Los arrecifes de coral (Korallrev).

Tragedie og død fulgte ham mens han levde. Som gutt opplevde han at faren døde av et vådeskudd fra en hagle. Senere ble han vitne til selvmordet til stefaren sin. Quiroga bærer også ansvaret for drapet på sin venn Federico Ferrando i 1911 (Quiroga skjøt ham ved et uhell mens han gjorde klar en pistol som Ferrando skulle bruke i en duell). Denne situasjonen førte at han reiste til Buenos Aires. Senere flyttet han ut på landet. Først bodde han i argentinske Chaco og deretter flyttet han, etter råd fra sin venn, forfatteren Leopoldo Lugones, til Misiones. Der i jungelområdet dyrket han forskjellige produkter og utviklet ulike systemer for avlinger, samtidig skrev han flere av sine beste noveller.

I denne perioden ble Quiroga den mest vellykkede av Argentinas forfattere. Hans noveller ble publisert i flere tidsskrifter og magasiner som hele tiden etterspurte nye leveranser. Men i denne kreative perioden måtte han kjempe med nok en familiær tragedie, selvmordet til sin kone Ana María Cires. Hun hadde måttet tåle Quirogas vanskelige personlighet, et hardt liv i jungelen og en eksperimentell, men vill utdanning, som Quiroga ville gi sine barn, basert på kontakt med farene i jungelen. Etter denne hendelsen flyttet Quiroga sesongmessig mellom Buenos Aires og Misiones, inntil han ble rammet av kreft og innlagt på sykehus i Buenos Aires. Der begikk han selvmord ved å drikke cyanid i 1937.

I motsetning til regionalistiske forfattere i perioden, som fant et fruktbart tema i den latinamerikanske geografien (for eksempel Rómulo Gallegos, José Isaacs, Alcides Arguedas, Ricardo Güiraldes) er jungelen i Quirogas noveller et mørkt og dystert symbolsk sted, hvor mannen kjemper mot døden og det ukjente for å overleve.

De fleste av Quirogas noveller finner sted i Misiones, blant disse er Fortellinger om kjærlighet, galskap og død (originaltittel Cuentos de amor, de locura y de muerte, 1917; norsk oversettelse 2003). I sine noveller er Quiroga inspirert av forfattere som Guy de Maupassant, Rudyard Kipling og Anton Tsjekhov. Men særlig er innflytelsen fra Edgar Allan Poe tydelig i stilen, spenningen, mystikken og den konstante tilstedeværelse av døden.

• Uruguays litteratur
• Uruguays historie

• Fundación Horacio Quiroga
• Rodgers: Quiroga, Kipling, and the Exotic Frontier: A Comparative Study (tidsskrift portals)
• Quirogas bøker i Open Library
• Quirogas bøker i Project Gutenberg
• Quirogas bøker som lydbøker i LibriVox
• Latin-Amerika forteller: latin-amerikanske noveller i Nasjonalbiblioteket
• Fortellinger om kjærlighet, galskap og død i Nasjonalbiblioteket (begrenset tilgang)